Fortetning langs Bybanen for enhver pris?

Agendaen kan fort bli som følger: Selg til god pris nå, før det er for sent!

SLETTEBAKKEN: Er det frivillig å selge når man risikerer å få en syv etasjers grå blokk fire meter fra eiendommen? Bildet er fra BTs magasinsak 20. mai om fortetning på Slettebakken.
  • Knut Birger Kvist
    Knut Birger Kvist
    Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I BT-magasinet 20. mai i år, kan vi lese om en familie på Slettebakken som fikk en syv etasjers blokk tett innpå og deretter omringet av ytterligere blokker. De opplevde å bli overkjørt av utbygger med kommunens velsignelse, da alle innsigelser og klager ikke ble tatt hensyn til.

Kommunens fortetningspolitikk synes å være svært ambisiøs og hensynsløs, og vil kunne få konsekvenser for mange bomiljøer - spesielt de som ligger innenfor opptil en km fra bybanetraseer.

Det er bekymringsfullt å erfare fortvilelse, uro og stressfølelse hos mange av mine gode naboer i øvre Fantoftåsen. Det meldes om søvnforstyrrelser og engstelse for bomiljøet.

Årsaken kommer frem i BT 23. mars i år, der familien Kellmann/Mὓtter føler seg indirekte truet til å selge sitt hus og eiendom til utbyggingsselskapet Bybo.

Utbyggingsselskapet Bybo har gått fra dør til dør i Øvre Fantoftåsen for å kjøpe opp hus. De vil gjøre om villa­området til blokkbebyggelse og hundrevis av leiligheter. Planen deres omfatter nesten 60 familier, en butikk og en veldrevet Montessori-skole med ca. 100 elever, ifølge et innlegg på BTs debattside 6. april i år.

Er det frivillig å selge når man risikerer å få en femetasjes grå blokk fire meter fra eiendommen? De standhaftige kan risikere å bli muret inne, som det for eksempel skjedde med en familie på Slettebakken.

Hva er det som driver utbyggingsselskapene, som for eksempel Bybo? Er det byutvikling til gode for lokalsamfunnet, eller er det enkelt og greit profitten som er hovedsaken? Hvorfor tar disse så stor økonomisk risiko med å kjøpe opp for enorme beløp? Er årsaken «frikort» til å bygge i Bergen by i fortetningens politiske ånd, altså en underhånden garanti?

I så fall gjør private utbyggere drittjobben, mens ansvarlige politikere «sitter på gjerdet» og lar dem drive på inntil de er formelle eiendomsbesittere. Snakker vi om fortetning langs Bybanen for enhver pris?

Les også

Ikke gjør som Oslo, Bergen!

Les også

BT mener: Bybanen må frem

Vi ser nå en snikende trussel mot etablerte og trygge bomiljøer langs hele bybanetraseen, og langs alle fremtidige bybanetraseer. Ikke minst om bomiljøene ligger innenfor 700-1000 meter fra Bybanen.

Det hele minner om en langsom klappjakt på hvert enkelt bomiljø. Agendaen kan fort bli som følger: Selg til god pris nå, før det er for sent!

Hva er det som skal selges? Et hus? En eiendom? Nei, det er hjemmet, tilknytningen, tryggheten, barns oppvekstmiljø, relasjoner til naboer og nærmiljø. Da slike prosesser gjerne går over flere år, vil også usikkerheten og utryggheten kunne føre til langvarig stress, som neppe er bra for helsen.

Det ser ut til at innbyggerne ofres på grunn av grådige og profitthungrige utbyggingsselskaper, som vil erstatte etablerte bomiljø mot grå betongblokker, Det vil neppe øke standarden i forhold til det arkitektoniske, miljømessige eller det estetiske. Man kan spørre seg om kommunen har gitt fra seg noe av byutviklingen til profitthungrige utbyggere.

By-arkitekt Maria Molden synes å spille på lag med utbyggerne ved sin uttalelse i BT 17. februar i år, der hun svarer på spørsmål om en byarkitekt kan stå mot utbyggere som kun er interessert i forretningsmessig gevinst: «Jeg tror ikke det er et poeng å stå imot, men at vi må samarbeide. Arkitektur er bra for alle, også utbyggere og politiker.»

Les også

Når Bybanen blir en trussel

Etter mitt skjønn er slike uttalelser foruroligende, og trenger en bedre belysning om hva et slikt samarbeid innebærer.

Uroen min bringer frem tanker om at utbyggerne vil kunne få minimalt med motstand, og fritt spillerom. Fortetning kan fremstå som kamuflert privatisering av byutviklingen, der makten synes å ligge hos de store eiendomsbesitterne.

Publisert: