Ikke tukle med topografien

Begge trasévalgene er like sjokkerende.

 EN PLIKT: Det er Fylkeskonservatorens plikt å be Riksantikvaren om en øyeblikkelig fredning av hele området berørt av de to alternativene, for at en betryggende vurdering kan finne sted, mener innsender.
  • Per Jonas Nordhagen
    Per Jonas Nordhagen
    Professor emeritus
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er så en steiler når en leser at Bybanen kan komme til å bli ført frem kloss under Årstad gård, på flaten med parsellhagene og de lave husene langs Fløenbakken (BT 09.05). Anleggsarbeidene vil endre for alltid den historiske topografien under Harald Hårfagres gamle kongsgård. Landskapet er intakt. Bratthellet som reiser seg over parsellhagene er et historisk minne i seg selv, kanten av grus-morenen som kongsgården hviler på. Og Fløenbakken er et gammelt veifar som også må respekteres, her har fra eldgammel tid hovedveien over land kommet ned fra Fana og bygdelagene i sør.

Les også

Avsporing i Fløen

Det andre traséalternativet er like sjokkerende. Her skal en del av Årstadgeilen, det gamle veifaret mellom kongsgården og Vågen, byens aller eldste ´gate´, raseres. «Den er ikke fredet», sier professor i arkeologi, Svein Indrelid, og karakteriserer veistykket som «en asfaltert bilvei». Før en kommer med en uttalelse med slik tyngde, i en sak med mulighet for store inngrep i byens historiske landskap, må den være tilstrekkelig kvalitetssikret. Er den det i dette tilfellet?

Les også

Fylkeskonservatoren: Fredinga i Fløen gjeld berre dei arkeologiske spora, ikkje parsellhagen eller landskapet.

Et gammelt veifar lar seg vel påvise. Da arkeologene grov ut et av stredene i det gamle Oslo, fant de den urgamle stien som lå i bunnen. Den bar tydelige spor etter vøling og utbedring i form av påfylling av sand og grus, og med hullene fylt med greiner og stein.

Saken om Årstadgeilen må ikke få gå videre før tilsvarende undersøkelser er foretatt. Det er Fylkeskonservatorens plikt å be Riksantikvaren om en øyeblikkelig fredning av hele området berørt av de to alternativene, for at en betryggende vurdering kan finne sted.

Publisert: