Jeg følte meg så alene

Etter at jeg kom hit til Bergen, var det veldig tøft.

MEST NORSK: Når jeg spiller fotball med norske ungdommer snakker jeg så mye norsk som jeg kan. Da føler jeg meg mest norsk, skriver Dawit (17).
  • Dawit Semere
    17 år gammel fra Eritrea
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg er født i Eritrea, men kom til Norge i august 2015. Nå bor jeg på Askøy og er elev på Fyllingsdalen videregående skole.

Det beste med å bo her, er at jeg har alle de samme rettighetene og mulighetene som alle andre. Jeg får gå på skole og har gratis lege og tannlege. I Eritrea har vi ikke en gang sykehjem. Jeg har også muligheten til å ta utdanning, og kan bli lege eller ingeniør hvis jeg vil det.

Men det er også utfordringer. Spesielt er det vanskelig å lære norsk. Men det er også språket som er nøkkelen til et godt liv i Norge. Uten å kunne det er det veldig vanskelig å få jobb og kommunisere med folk. Derfor må man lære norsk så fort som mulig. Det er opp til oss om vi klarer det, men det bør også være et viktig fokus på skolen å lære innvandrere språket.

Når jeg spiller fotball med norske ungdommer, snakker jeg så mye norsk som jeg kan. Da føler jeg meg mest norsk.

Les også

Mitt første møte: Da jeg kom fra Somalia til Bergen, var jeg spent. Jeg kunne ikke vente med å se byen.

Når man kommer fra et annet land, må man kjempe mot ulike fordommer uten å ha familien sin tilstede. Det er ikke helt enkelt. Jeg føler meg minst norsk når jeg snakker med en nordmann og ikke forstår hva han sier. Eller når det er negative nyheter om innvandrere. Hvis en innvandrer har smuglet narkotika, tror mange at alle innvandrere gjør det samme. Det liker jeg ikke.

Hvis man er nysgjerrig på meg, er det bare å spørre. Selv om det ikke er frihet og manglende rettigheter i Eritrea, har folk livsglede, de er snille, været er fantastisk, og de fleste lever i fred og fordragelighet.

Da jeg kom til Norge, bodde jeg først på asylmottak et annet sted der jeg hadde mange venner. Men etter at jeg kom hit til Bergen, var det veldig tøft og jeg følte meg alene. Gradvis har jeg begynt å bli kjent med snille folk som kommer fra ulike land. Nå trives jeg veldig godt her i Bergen.

Det jeg liker minst her, er regnet, men Bergen er en by med folk med godt humør. Den fantastiske naturen tiltrekker turisme, det liker jeg.

Er du født i et annet land og bor i Bergen? Send oss din historie om ditt første møte med Bergen! Skriv til debatt@bt.no

Publisert:
 

BT anbefaler også disse sakene