Jeg vil ikke glemme identiteten min

«Bodde du i hytte i hjemlandet ditt», spør folk meg. Da sier jeg: Finn kilder og spør meg igjen.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mitt første møte med Bergen var bra og litt rart. Bergen har mange fjell og hav. Om vinteren spesielt, når snøen faller ned og alle gatene i byen er pyntet til jul, er det utrolig fint. Jeg liker regn, men i Bergen er det altfor mye regn. Noen ganger er det også veldig farlig når det er glatt på bakken.

Jeg kom fra Eritrea for to år siden, og å leve i to forskjellige kulturer kan være både positivt og negativt. Jeg har lært masse om den norske kulturen, men min bakgrunn, kultur, religion og levemåte betyr mye for meg. Det som er vanskelig med å ha to kulturer, er å ikke glemme identiteten min.

Som innvandrer møter jeg mange utfordringer hver dag. Hvis du har en annen bakgrunn og kan lite av språket, kan du bli sett på som dum. For eksempel: En dag jeg gikk med to norske fra volleyballlaget til en kafé, pratet de mye seg i mellom. Da jeg begynte å si noe, avbrøt de meg. De har ikke tålmodighet til å høre på meg. Hvis en av dem lurer på noe, spør de hverandre og ikke meg.

Det kan selvfølgelig hjelpe om vi jobber med språket, og vi må prøve å vise andre hvor mye vi kan og vet. Å presentere deg selv og din kultur kan også la folk vite mer om deg. Alle kan lære noe av hverandre, så det er veldig viktig å ha respekt for hver enkelt person.

«Har du vanlig hus i hjemlandet ditt, eller bodde du i hytte?»

Jeg er veldig lei av slike spørsmål. Hvis jeg spør om de tror det fordi jeg kommer fra Afrika og de svarer ja, sier jeg: Finn kilder og spør meg igjen.

Jeg har ingen problemer med at noen er nysgjerrige på bakgrunnen min. Jeg er åpen for å svare på spørsmål, og alle skal få muligheten til å bli bedre kjent med meg og min bakgrunn.