La oss slippe forhistoriske subsidier

Lavere drivstoffavgift i distriktene er et elendig forslag.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Flere Ap-lag foreslår å innføre lavere drivstoffavgift i distriktene. Den eneste mulige fordelen med forslaget er at Senterpartiet slutter å vokse. På alle andre målestokker står forslaget til stryk.

Fossilsubsidier kan ta mange former, for eksempel ved å gi selskaper støtte til produksjon av kull, eller å gi oss konsumenter lavere pris på varer som slipper ut mye CO2, som bensin og diesel.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) antar at 40 utviklingsland og fremvoksende økonomier subsidierer fossil energi med 548 milliarder dollar i året (2013). Dette tallet er fire ganger høyere enn all utviklingshjelp fra verdens i-land.

Norge har vært med i gruppen ”Friends of Fossil Fuels Subsidy Reform” siden 2010. Åtte land er med, inkludert Sverige og Finland. Arbeidet Norge og de andre landene legger ned er avgjørende for å forhindre en global oppvarming med fatale konsekvenser.

Les også

Send drivstoffavgifta tilbake til distrikta

36 prosent av alle karbonutslipp mellom 1980 og 2010 ble påvirket av fossilsubsidier. Vi vet at utslippene frem mot 2050 kan kuttes med opp mot 13 prosent dersom fossilsubsidiene fjernes. Med andre ord – vi har ikke et annet valg enn å jobbe for en verden som ikke subsidierer CO2-utslipp.

I Norge har vi ført en relativt vellykket distriktspolitikk i etterkrigstiden. Ja, også Norge er påvirket av den globale trenden at folk søker seg inn mot byer, men vi har klart å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Det er en verdi vi skal ta vare på, og noe en ny Ap-ledet regjering vil styrke.

Norske distrikter trenger gode skoler, spennende arbeidsplasser, bedre veier og et trygt helsevesen. Med verdensledende industrimiljøer er distriktene på Vestlandet verdensledende på miljøteknologi, som vil være med på å løse klimakrisen.

Dersom vi i rike Norge skal innføre fossilsubsidier for distriktet for å demme opp for Senterpartiets vekst, kan vi gi opp å nå målene i Paris-avtalen. Andre land vil helt sikkert adaptere politikken av populistiske årsaker, og ikke minst vil de landene som allerede har fossilsubsidier nekte å avskaffe dem.

Regjeringen la nylig frem Perspektivmeldingen som viser norsk økonomi sin antatte utvikling i årene fremover. Klimakapittelet i meldingen er dyster lesning, spesielt når man ser hvor sakte det går med å redusere utslipp fra transportsektoren.

I følge regjeringen skal utslippene fra hele transportsektoren (inkludert blant annet veitrafikk og sjøtransport) reduseres med mindre enn én prosent i året mellom 2020 og 2030. Dette viser at dagens virkemidler er for svake. Vi må satse på grønn skipsfart, bygge hurtigladestasjoner for elbiler i hele landet og satse på kollektivtransport i byene.

Les også

Bergenserne betaler mest for drivstoffet

En lavere drivstoffavgift i distriktet vil måtte betales av noen. Enten kan staten ta regningen eller så kan man øke avgiften i byområder. Begge løsningene er svært dårlige. Man må altså enten kutte i velferd, eller påføre bilister i byene enda en ekstraregning. Byene i Norge har allerede høye bompenger, selv om Bergen ligger lavt sammenlignet med andre.

Politiske forslag har oftest som mål om å løse en utfordring. Jeg vet ikke hvilken konkret utfordring man ser for seg å løse med fossilsubsidier til distriktet, men det vil utvilsomt skape nye utfordringer. I en tid hvor vi må kutte utslipp der vi kan må vi for all del unngå å aktivt øke klimagassutslippene. Det vil sette klimapolitikken flere tiår tilbake.