Når unge blir uvanlig tause

Det som virker som kjærlighetssorg, kan være en depresjon eller tegn på en psykose i utvikling.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Denne artikkelen er over syv år gammel

En maimorgen i år kom ikke 14 år gamle Sverre fra Lade i Trondheim ned til frokost. Foreldrene trodde han hadde forsovet seg, men han ble funnet livløs. Sverre hadde den siste tiden slitt med alvorlige symptomer, mørke tanker og håpløshet. Han klarte ikke å leve i dette mørket, men valgte å dø. I ettertid er det flere ting som tyder på at Sverre var i ferd med å utvikle schizofreni.

Psykiske lidelser er de unges lidelse. Tre fjerdedeler av alle psykiske lidelser starter før fylte 25 år. Bare en liten andel av disse er i behandling. Hver tiende ungdom som får ytelser fra Nav på grunn av psykiske problemer, har en psykose. Mange av disse går altfor lenge før de kommer i behandling.

Forskning har vist at ungdommer kan gå med symptomer i nærmere to år i snitt før de får hjelp.

Les også

Sverre (14) klarte ikke å leve i mørket. Han valgte døden fremfor livet.

Årsakene til dette kan være helsevesenets manglende evne til å fange opp disse ungdommene, men også manglende kunnskap om psykose blant folk flest. Å komme tidlig til med behandling gir mye bedre sjanser for å bli frisk eller få kontroll på sykdommen.

Sverre hadde en onkel med schizofreni, en lidelse han levde godt med. Det gjøres mye forskning som har ført til ny forståelse av hva som skjer ved psykoselidelser. Mange blir helt friske og kan leve uten symptomer og medisiner.

Men behandling på et tidlig stadium er en forutsetning. Behandling virker best når den inneholder flere bestanddeler samtidig: Terapi, tilrettelegging av skole og arbeid, familiesamarbeid og medisiner. Dette er aller viktigst de første årene etter at sykdommen bryter ut. Spesielt er det viktig å unngå at en ungdom går lenge med psykotiske symptomer uten å komme til behandling.

I ungdomstiden er det mye som skjer i den unges liv, og det er helt normalt å ha vanskelige perioder. Grensen mellom hva som er normalt, og hva som er tegn på psykiske plager, kan være vanskelige å tyde. Det er derfor viktig å vite hvor en skal henvende seg for å få hjelp, at det er lett å komme til, og at de som skal hjelpe er spesialister på tidlige psykosesymptomer.

Sverre fortalte aldri foreldrene sine at han slet, men de merket det på mange ting: Han så av og til ut som om han ikke hadde sovet. Han så ting i vinduet som andre ikke så. Han var redd for å ha hjernesvulst. Var urolig og vandret frem og tilbake i leiligheten med høy musikk på ørene. Han var redd for å være overvåket.

Bestevennen så at Sverre forandret seg og ble stille når de var sammen. Sluttet å bry seg om ting som hadde pleid å være viktig for ham. Ville ikke snakke om planer for tiden etter ungdomsskolen. Han så mørkt på alt. Alle kameratene merket det. En klassekamerat hadde som mål å få Sverre til å le hver dag.

Les også

Når livet blir for stort

Utvikling av en psykisk lidelse er som regel en prosess som tar tid, gjerne måneder eller år. Tidlige tegn på alvorlige psykiske vansker hos ungdom kan ofte ta form som diffuse og vage plager. Sosial isolasjon, søvnvansker, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, problemer med å komme i gang med ting, stelle seg selv og passe på utseendet sitt. Indre uro og angst med mistenksomhet. Endret opplevelse av seg selv.

Det som ser ut som kjærlighetssorg, kan være en depresjon eller kanskje tegn på en psykose i utvikling. Det hender ikke så sjelden at omgivelsene misforstår tegnene og tror ungdommen bare er doven og ikke gidder ta seg sammen, noe som er spesielt vanskelig for den det gjelder.

Mennesker med psykoselidelser har større sjanse enn andre for å ta livet sitt. Dette gjelder spesielt i den tidlige fasen av sykdomsutviklingen. Nok en gang er tidlig oppdagelse av sykdommen viktig slik at ungdommen raskt får behandling og tilbake håpet om å komme videre med livet sitt.

Det er viktig at alle som er i kontakt med ungdom, foreldre, lærere, helsesøstre og andre, vet litt om varseltegn på at noe er i ferd med å skje. I tillegg må de vite hvor man kan henvende seg. De siste årene er det etablert egne psykiatriske team flere steder som bare skal spre kunnskap om tidlige tegn på psykose og ta imot henvendelser direkte fra pårørende, venner, skole og primærhelsetjeneste.

I Helse-Bergen er dette TOPS-teamet (tidlig oppdagelse av psykose). Det er for ungdom og unge voksne mellom 13 og 30 år som kanskje er i ferd med å utvikle en psykose. Teamet er et fleksibelt og oppsøkende lavterskeltilbud. Målet er at alle med behov skal bli vurdert innen en uke etter henvendelsen og få tilbud om hjelp dersom det er behov for det.

TOPS-teamet i Helse-Bergen har siden oppstarten i 2012 møtt over 500 ungdommer til vurdering. Nærmere 200 av dem har vist tegn på utvikling av psykose. For mange har TOPS vært deres første møte med hjelpeapparatet. Et av hovedmålene i retningslinjene fra Heøsedirektoratet er at ungdom ikke skal gå med symptomer på psykose lenger enn fire uker før man får hjelp. Lignende team finnes også andre steder i landet.

Les også

Jeg takker Sandviken sykehus

Det er imidlertid mange steder i landet hvor det ikke er slike lavterskeltilbud, og hvor det ikke foregår kontinuerlig arbeid med å gjøre dette temaet kjent. Vi må øke innsatsen med å forebygge at ungdommene våre blir syke. Tidlig oppdagelse bør få større plass i fremtidens psykiske helsevern.

Åpenhet fjernet tabuer. Vi må snakke åpent om alvorlige psykiske sykdommer, akkurat som vi snakker mer og mer åpent om lettere psykiske problemer og kroppslige sykdommer. Først da kan vi virkelig forebygge og behandle, uten at dette er forbundet med skam og stigma.

Sverre forandret seg og ble stille og trist de siste ukene. Når unge blir uvanlig tause, har de som regel noe å fortelle.