Oljefondet ut av Exxon
Når Oljefondet skal trekke seg ut av klimaverstingene, er ExxonMobil et opplagt sted å begynne.
- Lars-Henrik Paarup MichelsenDagleg leiar i Norsk Klimastiftelse
Denne artikkelen er over seks år gammelDebattI 2015 foreslo Erna Solbergs regjering, etter innspill fra et ekspertutvalg ledet av Martin Skancke, å legge til en ny bestemmelse i de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Den nye bestemmelsen åpner for å utelukke «klimaverstinger» fra fondets investeringsportefølje. Et samlet Storting stilte seg bak regjeringens forslag og endringene trådde i kraft i 2016.
Etikkrådet er satt til å operasjonalisere det nye klimakriteriet. I årsmeldingen for 2016 skriver rådet leder Johan H. Andresen at de «har kommet et godt stykke i å kartlegge industrier og aktører i disse med uakseptable utslipp». Oljeproduksjon er en av sektorene Etikkrådet har begynt å utrede.
Ein billion til klima
Ved utgangen av 2016 hadde oljefondet mer enn 300 milliarder kroner investert i olje- og gass – fordelt på 379 selskaper. En av de største enkeltinvesteringene har fondet i amerikanske ExxonMobil – verdens største børsnoterte oljeselskap. Norsk klimastiftelse sendte nylig brev til Etikkrådet der vi forklarer hvorfor det nye klimakriteriet bør anvendes på nettopp Exxon. Høye utslipp og en sterk uvilje mot å endre adferd er viktige stikkord.
En mye omtalt studie publisert i 2013 presenterte hvilke børsnoterte oljeselskaper som historisk har sluppet ut mest klimagasser. Exxon ble rangert som nummer to – bak Chevron. Tre prosent av de globale utslippene av karbondioksid og metan i perioden 1751-2010 kan tilskrives Exxon. Ser man på årlige utslipp i nyere tid er Exxon på topp (Heede, 2014)
Også mer oppdaterte klimastatistikk viser at Exxon skiller seg negativt ut. Carbon Disclosure Project (CDP) gav i november 2016 ut en analyse som sammenlignet verdens største børsnoterte olje- og gasselskaper langs flere klimaparametere. Exxon havnet nest nederst blant alle de undersøkte selskapene, bare slått av det canadiske tjæresandselskapet Suncor. Isolerer man analysen til bare klimagassutslipp kommer Exxon aller dårligst ut.
Exxon støtter Paris-avtalen i offentligheten, men viser ingen tegn til å tilpasse virksomheten sin - slik at avtalens mål kan nås. Snarere tvert imot. I sakspapirene til generalforsamlingen 31.mai skriver ledelsen at selskapets forretninger skjer i tråd med IEAs New Policy Scenario. Dette er en framskrivning som ikke er i nærheten Paris-avtalens ambisjon om å begrense temperaturstigningen til godt under to grader celsius. Exxon-ledelsen slår fast at verden vil etterspørre alle hydrokarbonene som befinner seg i selskapets enorme olje- og gassreserver, og at investorene derfor ikke behøver å frykte for verditap («stranded assets»). Klimagassutslippene globalt, skriver selskapet, må forventes øke til en gang ut på 2030-tallet.
Mens business er usual er Exxons svar på klimakrisen, har klimaforskningens budskap et helt annet innhold. Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning/UIB skrev i fjor høst en analyse av Paris-avtalens konsekvenser og konkluderte blant annet med at raske utslippskutt er nødvendig. Innen 2030 bør utslippene være cirka 50 prosent lavere enn i dag, skrev han.
Kontrastene er også store mellom Exxons forretningsstrategi og det siste karbonbudsjettet utarbeidet av forskerne i Global Carbon Budget. Her heter det at verden kan fortsette dagens utslippsnivå i fire (!) år til om 1,5-gradersmålet skal nås, etter det er det full stans. Om 2-gradersmålet skal nås (med 66 prosents sannsynlighet) kan vi holde dagens utslippsnivå i 20 år til.
Få meningene dine i BT
Når Etikkrådet nå skal identifisere klimaverstingene i oljesektoren, er det vår mening at arbeidet bør begynne med å sile ut selskaper som:
• Har et stort ansvar for historiske og nåværende utslipp, og som gjennom sine handlinger bidrar til å forsinke overgangen til et fossilfritt energisystem i tråd med klimavitenskapens budskap.
• Har store reserver med dyr og karbonintensiv olje, og som baserer dagens forretningsmodeller på at klimapolitikken vil mislykkes.
• Motarbeider aksjonærinitiativ som har til hensikt å føre bedriftens forretningsmodell i tråd med vedtatte klimamål og øke forståelsen for klimarisiko.
Exxon kan krysse av på alle disse punktene. I tillegg kjenner vi historien om at Exxon i tiår skal ha holdt tilbake viktig kunnskap om sammenhengen mellom fossil energi og global oppvarming, og at selskapet har gitt betydelig økonomisk støtte til miljøer som fornekter denne kunnskapen. Disse anklagene behandles nå i det amerikanske rettssystemet.
Noen vil hevde at det er bedre å påvirke Exxon innenfra fremfor å trekke seg ut. Til det er det å si at en slik påvirkningslinje alt er prøvd. De siste 25 årene har Exxon stemt ned over 60 klimarelaterte resolusjoner fra aksjonærene. Oljefondet har i flere tilfeller tilhørt mindretallet. Kanskje vil aksjonærene stemme annerledes i år, eller kanskje ikke. Spørsmålet er hvor tålmodig man skal være overfor selskaper som år etter år motarbeider klimainitiativ i eget hus. Vi mener grensen nå er nådd.
Det kan fort bli politiske bråk om Oljefondet selger aksjeposten i Exxon, slik det ble da fondet trakk seg ut av varehuskjeden Walmart i 2006. Tidligere adm.direktør og styreleder i ExxonMobil, Rex Wayne Tillerson, er nå utenriksminister i USA. Men å «verne» Exxon fra det nye klimakriteriet er et enda verre alternativ. Det vil kunne svekke Oljefondets troverdighet som klimabevisst investor, og undergrave Stortingets intensjon med det nye klimakriteriet. I tillegg: Skal det være snev av troverdighet i påstanden om at Oljefondets virksomhet er løsrevet fra norske utenrikspolitiske interesser, må Etikkrådet vurdere innehavet i Exxon uten å skjele til at en eksklusjon kan fornærme Washington.
Oppsiden av et nedsalg er at det vil kunne påvirke andre investorer til å gjøre det samme. Kanskje er det det som skal til for at Exxon selv innser nødvendigheten av å justere kursen. Ballen ligger nå hos Etikkrådets medlemmer.
