Interiør for menn

Smarte hjem går snart fra leketøy til nødvendighet. Du kan bare glemme å leve frakoblet fra internett.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

(Hei! Før du leser videre: Tittelen på denne kommentaren var teit, og det vet jeg. Selv om «Home automation» er en typisk mannegreie, skaper overskriften et helt feil inntrykk. Sorry.)

Hvor kjipt er det egentlig å trykke på en lysbryter? Du skulle bare visst. Etter å ha byttet syv av lyspærene i leiligheten ut med noen som kan styres med mobilen, har jeg fått lyst til å koble absolutt alt av ting til internett.

Det føltes umiddelbart helt unødvendig, alt sammen. Og det fargerike lyset er ganske harry. Men de små tingene som gjør huset litt smartere og litt enklere, kommer til å bli allemannseie om kort tid. Det er bare å forberede seg på «the internett of things» – tingenes internett.

Forrige uke skrev BT om familien i Stavanger som har Norges smarteste hjem, kåret av Teknisk Ukeblads lesere. Det som tilsynelatende er et helt vanlig hus, er spekket av finurligheter.

For eksempel: Hvis det kommer lyd fra minstedatterens soverom, vil en pære i stuen automatisk lyse grønt, samtidig som et nettbrett skrur seg på og viser bilder fra barnerommet.

Såkalt home automation har skapt store miljøer på nettet av mannfolk som vil få huset til å minne mer om sci-fi-filmer fra 1980-tallet. Dette er interiør for menn. De bryr seg ikke mye om fargen på gardinene, men vil gjerne programmere dem til å lukkes automatisk når de går til sengs.

En vanlig klage på nettforumene er vanskelighetene med å få samboeren til å akseptere endringene. Nøkkelen ligger i uttrykket WAF, eller «Wife Approval Factor». Jo enklere, jo bedre. For eksempel har bevegelsessensoren på badet ført til at samboeren uttrykker større aksept for lysprosjektet mitt.

Foreløpig er den mest avanserte internettifiseringen av hjemmet forbeholdt dem med god tid og teknologisk kompetanse. Slike som blir omtalt i Teknisk Ukeblad, krever tid, koding og penger. Det er raskt i ferd med å endre seg. Både Apple, Google og Amazon satser på brukervennlig teknologi for smarte hjem. Lyspærene fra Philips fungerer sømløst rett ut av esken. For et par dager hev også Ikea seg på.

Da lanserte svenskene «Trådfri», med smarte lyspærer som kan styres og dimmes fra mobilen. Det vil garantert øke interessen og senke prisen for slike produkter.

Mulighetene for tingenes internett synes å være endeløse. Knapt noen av produktene fremstår som umiddelbart viktige – vanlige lysbrytere må jo være nok? – men den praktiske nytteverdien er lett å bli glad i. Du kan skru på komfyren mens du sitter på bussen på vei hjem fra jobb. La kaffetrakteren starte automatisk hver morgen på et fast klokkeslett.

Om ikke mange år vil det være en selvfølge at røykdetektoren sender deg et varsel på mobilen hvis den lukter noe vondt.

Foreløpig er det få produkter som er fullstendig internett-integrerte, men mye kan løses med smarte støpsler. Har du et fast støpsel for strykejernet, kan du sette det til alltid å skru seg av når du forlater huset.

Andre produkter er på den langt mer corny siden. Samsung har lansert smarte kjøleskap, med en stor touchskjerm utenfor og tre kameraer innvendig. Aldri mer trenger du å stå på butikken og lure på om du må kjøpe melk.

Overvåkingskamera i hjemmet blir også mer vanlig. De lar deg sjekke at hunden har det bra mens du er på jobb, eller se etter innbruddstyver mens du er på ferie.

Risikoen for personvernet er åpenbar. Så snart hele livet er koblet på internett, er det fare for at noen kobler seg på. Nylig lekkede dokumenter viste hvordan CIA kan bruke en smart-TV fra Samsung for å høre all lyden fra fjernsynets mikrofon.

Plutselig har noen hacket dørlåsen og tatt seg inn. Eller kanskje systemet svikter og åpner garasjedøren mens du er borte. Digitale systemer er sårbare.

En annen utfordring før duppedittene blir allemannseie, er mangelen på en felles standard. IT-gigantene kjører på med forskjellige systemer, som er bra for konkurransen, men det blir fryktelig irriterende når du oppdager at den svinedyre brødristeren ikke snakker med den nye mobiltelefonen.

Produktene kan bli ubrukelige så snart du bytter telefon eller når produsenten ikke lenger oppgraderer programvaren.

Ingenting av dette vil nok stanse utviklingen. Ikke alt som er «smart» er egentlig så smart, men det kan være veldig gøy. Så hvorfor skal du koble komfyren og kjøleskapet til internett? Tja. Fordi du kan.

Og før du vet ordet av det, er det blitt helt nødvendig.