En varslet katastrofe

Mens vi venter på neste presidentvalg i USA, må verdens ledere jobbe videre mot målene i Paris-avtalen.

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Det var ingen overraskelse at president Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen om klimaet. Erklæringen er siste ledd i en lang rekke irrasjonelle beslutninger han har tatt på misvisende grunnlag.

Sjokket verden over er likevel helt reelt, fordi det viser to ting: USAs president bekrefter sin forakt for vitenskap, kunnskap og internasjonalt samarbeid. USA ønsker ikke lenger å bedrive globalt lederskap, og isolerer seg enda mer.

Konsekvensene for verdenssamfunnet kan bli dramatiske.

Trumps erklæring viser en skremmende grad av kynisme. Hensynet til amerikanske arbeidsplasser i kullindustrien skal altså veie tyngre enn alle andres liv, helse og fremtid.

Mer interessant for amerikanerne, er at beslutningen ble tatt mot befolkningens interesser. Etter at president George W. Bush underminerte Kyoto-protokollen fra 1997, har stemningen i USA snudd. Meningsmålinger viser at to tredeler av amerikanerne er bekymret for global oppvarming.

Trump har brukt mye av vinteren og våren til å reversere omtrent samtlige av hans forgjenger Barack Obamas miljøtiltak, som hadde som mål å kutte karbonutslipp med 25 prosent av 2005-nivå innen 2025.

Slik løper presidenten karbonindustriens ærend. Sammen dyrker de myten om at forpliktende klimaavtaler er ødeleggende for amerikansk arbeidsliv. Intet kunne være lenger fra sannheten.

Selv med Obamas strenge miljølover ble det skapt 11,3 millioner nye jobber. Antall ansatte i solenergi-industrien har økt ett hundre prosent de siste ti årene.

I verste fall setter Trumps klimaødeleggende politikk amerikansk næringsliv i fare. Det er stor risiko for at den ødelegger både for teknologisk utvikling og grønne investeringer. Ikke rart USAs største selskaper reagerer kraftig på beslutningen.

Paris-avtalen er unik, fordi det er den første frivillige, bindende avtalen for hele verdenssamfunnet, der målet er å unngå at klodens temperatur øker med to grader ved slutten av dette århundret.

Selv om Trumps egosentriske beslutning er en nedtur for verdens klimasamarbeid, kan den ha en positiv effekt. Den kan bringe de andre partnerne nærmere hverandre, og tvinge andre nasjoner til å ta lederskap. Dessuten vil flere amerikanske storbyer og delstater fremdeles drive aktivt klimaarbeid med ambisiøse mål. Selv om Trump ikke har skjønt det, er klimamotstand taperens strategi.

Publisert: