Rolig på kontinentet

Valget av Emmanuel Macron gir den optimismen som Europa trenger akkurat nå.

FRANKRIKES NESTE PRSIDENT: Politikere over hele Europa – og i USA – bør ta lærdom av Macrons seier. Høyrepopulismen kan ikke bekjempes med å herme etter høyrepopulistene. Det er mulig å vinne valg på en liberal og optimistisk plattform om frihandel og internasjonalt samarbeid.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Franskmennene måtte velge mellom de to ytterpunktene i den store Europa-debatten: en eurofil liberaler mot en konservativ nasjonalist. De valgte den fremtidsrettede globalisten Emmanuel Macron.

Heldigvis.

Én ting er klart: Valget av Macron garanterer EUs overlevelse de neste fem årene. De to sterkeste drivkreftene for unionen har alltid vært Frankrike og Tyskland. Uansett om Martin Schluz eller Angela Merkel vinner det tyske valget til høsten, vil begge landene bli ledet av sterke tilhengere av det europeiske prosjektet.

Britenes iver etter å komme seg ut av EU har ikke gitt en smitteeffekt i unionens viktigste land.

Helt fra den amerikanske finanskrisen ble til en europeisk eurokrise, har hvert år vært et skjebneår. De siste årene har gitt noen skritt tilbake og noen skritt frem.

Polen og Ungarn har valgt ytterliggående, høyreorienterte regjeringer, og britene valgte Brexit. Men Østerrike sa nei til en sterkt høyrepopulistisk presidentkandidat, nederlenderne sa nei til Geert Wilders, og nå sa franskmennene nei til Le Pen. Ingenting tyder på et EU-kritisk opprør i Tyskland i september.

Med tanke på den krisestemningen som har rådet Europa det siste tiåret, er det mye som har gått bedre enn fryktet.

Les også

Børsjubel etter Macron-seier

Les også

Verdens aviser hyller Macron-seier, men advarer mot tunge oppgaver

Oppslutningen om Marine Le Pen, på 34 prosent, er urovekkende, men resultatet bør dempe narrativet om at høyrepopulismen er i ferd med å ta over Europa. Tilsvarende bør Macrons seier heller ikke tolkes som at stemningen har snudd tvert om; mange av Macrons velgere var trolig mest opptatt av å stemme mot Le Pen. Dessuten ble det også avgitt rekordmange blanke stemmer.

Derfor må Macron takle en krevende balansegang. Landet han skal lede er sterkt splittet, og det blir vanskelig å samle støtte for hans agenda.

Nå skal han danne en regjering, og om en måned skal velgerne stemme frem et parlament. Sammensetningen vil avgjøre om han lykkes med innenrikspolitikken.

Les også

Landet med de endeløse klassekampene

Les også

Leder etter første valgrunde: Ny utfordring for Macron

Uansett bør politikere over hele Europa – og i USA – ta lærdom av Macrons seier. Høyrepopulismen kan ikke bekjempes med å herme etter høyrepopulistene. Det er mulig å vinne valg på en liberal og optimistisk plattform om frihandel og internasjonalt samarbeid.

Europas utfordringer er ennå ikke borte. Med Macron i Elyséepalasset og Merkel i Berlin består det viktigste fundamentet for å takle de utfordringene: Ikke hvert land for seg selv, men et sterkt fellesskap.

Publisert: