Hva gjør du når barnet nekter å smake på ny mat?

Unngå disse tabbene.

PRØV PÅ NYTT OG PÅ NYTT OG PÅ NYTT: Noen barn må eksponeres for ny mat opptil 20 ganger før det liker det som blir servert, forklarer ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Fem spørsmål og svar om hvordan håndtere et barn som ikke vil smake på nye ting

Eksperten: Elisabeth Lind Melbye

Utdanning: PhD, klinisk ernæringsfysiolog

Jobber som: Førsteamanuensis i ernæring og forbrukeratferd ved Universitetet i Stavanger

Har du et barn som bare vil ha pølser, pizza, pasta og pannekaker til middag hver eneste dag? Det er du neppe alene om.

1. Hva gjør du for å få de minste til å smake på ny – og ikke minst sunn mat?

– Stikkordet er gjentagelser. Barnet må eksponeres for ny mat gjentatte ganger. Om det gjelder små barn, bør de få lov til å ta på og undersøke maten før de smaker. Småbarnsforeldre må tåle litt søl, sier Elisabeth Lind Melbye.

Videre råder hun til å starte med små smaksprøver.

– Noen barn godtar en teskje eller en liten bit. For andre fungerer det bedre med en liten smaksprøve ytterst på fingertuppen. Uansett må man være forberedt på at barnet kan trenge opptil 20 smaksprøver før det godtar den nye maten.

FORELDRENE BESTEMMER: Ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye mener det er foreldrene som skal sette rammene for hva barnet skal spise. Hun fraråder å strekke seg for langt for å innfri barnets egne ønsker i matveien.

2. Hvor langt bør man strekke seg for å innfri barnets ønsker?

– Jeg synes ikke man skal strekke seg for langt. Barnet må ikke få for mange valg, det virker bare forvirrende. Etter hvert som barnet blir eldre, kan det selvsagt få lov til å komme med ønsker. Likevel er det viktig at det er foreldrene som setter rammene.

Les også

På denne skolen er fisk, kaviar og leverpostei forbudt i matpakken

3. Er det riktig å «tvinge» barna til å spise maten som blir servert?

– Tvang bør unngås. Likevel kan foreldre være myndige og forvente at alle smaker på maten som står på bordet. Hvis det er noe barnet absolutt ikke liker, kan det få lov til å spytte det ut igjen og heller spise seg mett på noe av det andre som står på bordet.

Melbye mener det er foreldrenes ansvar å legge til rette for at barna kan spise sunt og variert.

– Foreldrene bestemmer hva som kjøpes inn, hva som finnes i skuffer og skap i hjemmet og hva som puttes i matboksen.

Hva bør vi spørre ekspertene om? Send oss innspill til tema og spørsmål her.

VÆR POSITIV: Melbye oppfordrer foreldre til å være oppmuntrende ved å vise at man selv liker maten og si at man synes smaker godt.

4. Hvor mye tid og energi skal man legge i å gjøre måltidet innbydende og spennende for barnet?

– Jeg er blant dem som mener at barn bør lære seg å spise maten slik den er. Hvis man stadig må finne på nye ting for å få barnet til å spise, kan det fort bli slitsomt, sier førsteamanuensen.

Hun råder foreldre til å snakke med barnet om maten som serveres.

– Hos små barn kan det noen ganger fungere bra å skape assosiasjoner til dyr eller eventyrfigurer barna kjenner. Man kan si ting som: «I dag skal vi spise sjørøverfisk» eller «kaniner er også veldig glad i gulrøtter».

USUNT: Maten barna selv vil ha er ikke alltid den sunneste og mest varierte. Ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye mener det er foreldrenes ansvar å sørge for et sunt kosthold.
Les også

– Barna skal være litt kresne

5. Er det riktig å skryte av barn som spiser opp maten sin?

– Det som er viktig, er å oppmuntre barnet til spise seg passe mett. Hos små barn som ikke kan forsyne seg selv med passe porsjonsstørrelse, kan vi heller ikke forvente at de alltid skal spise opp maten sin.

Melbye understreker at matlysten hos barn, i likhet med voksne, varierer fra dag til dag og på ulike tidspunkter på dagen.

– Om barnet spiser lite til ett måltid, vil det som regel ta det igjen til et annet måltid. Friske barn spiser når de er sultne, enten de er småspiste eller har god appetitt.

Elisabeth Lind Melbye understreker at rådene hun gir her gjelder friske barn med normal utvikling. Barn med ulike sykdomstilstander og funksjonsnedsettelser trenger ofte helt spesiell tilrettelegging.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Publisert: