NRK får full støtte etter omstridt tiggerdokumentar

Kringkastingsrådets medlemmer roser Brennpunkt for å ha satt søkelys på rumenske tiggermiljøer. Men enkelte mener redaksjonen bruker for mange dramatiske virkemidler.

 «Han har til mat, for han har kjøleskapet fullt av penger», sier NRK-journalisten i dokumentaren. I ettertid viste det seg at bildet sannsynligvis ikke var tatt av rumenerne som omtales.
  • Øystein Aldridge
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

– Dette er noe av det viktigste som har vært sendt på TV i nyere tid. Jeg synes ikke diskusjonen om bildene endrer på inntrykket av dokumentaren. All ære til NRK som har tatt tak i dette temaet, sa Filip Rygg i fredagens møte i Kringkastingsrådet, ifølge Aftenposten.

Rygg, som er tidligere KrF-politiker, fikk støtte av de andre rådsmedlemmene.

– Dette er skikkelig godt journalistisk arbeid, sa Frp-politiker Finn Egil Holm.

Også Vebjørn Selbekk, Elin Ørjasæter, Afshan Rafiq og Marvin Wiseth roste Brennpunkt.

Klaget på bruk av skummel musikk

Tiggerdokumentaren «Lykkelandet» ble vist i april. NRK har mottatt fire klager på dokumentaren, som har fått kritikk for sin bruk av bilder. NRK hevdet blant annet rumenere i Bergen hadde kjøleskap og kofferter fulle av penger.

I ettertid viste det seg at noen av bildene som ble vist ikke var tatt av de involverte, slik det ble sagt i programmet.

Ingen av Kringkastingsrådets medlemmer lot seg hisse opp av bildeblemmen. Men Kjersti Thorbjørnsrud og Mette Gundersen hadde innvendinger knyttet til Brennpunkts bruk av dramaturgiske virkemidler.

– Jeg likte dokumentaren godt, men den var veldig typisk Brennpunkt når det gjelder dramaturgi. Jeg synes ikke man trenger å bruke så mye skummel bakgrunnsmusikk. Brennpunkt legger opp til at publikum skal sitte iogjen med en bestemt følelse. Jeg skulle ønske de la om stilen, sa Thorbjørsrud.

Thorbjørsrud, som til daglig er samfunnsforsker, fikk støtte av Ap-politiker Mette Gundersen.

– Stemmebruken, lyden, musikken og billedbruken hadde ikke trengt å være så tydelig. Når det da også kommer frem i ettertid at noen av bildene ikke burde vært brukt, skaper det et inntrykk av slurv i redaksjonen, sa Gundersen.

Beklaget bildeblemme igjen

Brennpunkt-redaktør Odd Isungset sa «Lykkelandet» er den mest sette Brennpunkt-episoden noensinne, og pekte på at den satte dagsorden i lang tid.

Odd Isungset.

– Det var ingen hyggelig søndag kveld da billedsaken ble kjent. Vi hadde ikke engang trengt å bruke de aktuelle bildene for å dokumentere funnene våre. Igjen er det bare å beklage, sa Isungset.

Redaksjonen gikk straks gjennom alle bildene de hadde brukt, og fant seks feil. Fem bilder er i ettertid redigert ut av saken, mens teksten knyttet til det sjette bildet er redigert.

Ikke provosert av Are Sende Olsen

Fredag diskuterte Kringkastingsrådet også den kommende sesongen av På tro og Are med Are Sende Olsen. Innspillingen av serien har fått en del oppmerksomhet etter at Olsen i april stiftet opp en plakat med teser på døren til Nidarosdomen.

Noen uker senere tilgriset programlederen Monolitten i Vigelandsparken med rapsolje og salt.

Ingen av Kringkastingsrådets medlemmer lot seg provosere nevneverdig av stuntet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen var likevel klar på at Olsen ikke burde gjort som han gjorde.

– Dette er en intern personalsak. Programmet er under produksjon og ingenting er publisert ennå. Det er enkelt for meg å si at dette ikke burde skjedd. Vi har tatt tak i saken, og vi kommer ikke til å vise programmer basert på de to hendelsene, sa Eriksen.

– Trist at stuntet ikke blir vist

Heller ikke rådsmedlem Vebjørn Selbekk, som er redaktør i den kristne avisen Dagen, lot seg hisse opp av Are Sende Olsen.

– Det er blitt litt skriverier om Olsen i tabloidpressen, men jeg lar meg ikke krenke av at han har sølt litt salt på Monolitten og satt fem stifter i døren på Nidarosdomen. Jeg synes det er trist at vi ikke skal få se dette på TV. Jeg tror det hadde vært interessant, sa Selbekk.

Mette Gundersen var den eneste som hadde en kritisk bemerkning til saken.

– Det er rart at Selbekk tar så lett på dette. Jeg skjønner at folk blir provosert av at det settes stifter i landets eldste kulturbygg, sa hun.

For ordens skyld ble det presisert at døren det ble satt stifter i er fra 1960-tallet, og at hullene etter stiftene er umulige å se.

Publisert: