Biodrivstoff er den nye ulven
Politikerne må stille seg ett spørsmål før de innfører inngripende klimatiltak: Virker det?
Denne artikkelen er over syv år gammelDa Frp nektet å øke drivstoffavgiftene i budsjettforhandlingene i fjor høst, ble biodrivstoff kompromisset som samlet borgerlig side. De fire partiene ble enige om at det skal blandes inn 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff som går til veitrafikk innen 2020.
Drivstoff laget av raps og soya reddet både budsjettet og regjeringssamarbeidet. Men klimaet redder det neppe. Tvert imot, å blande inn store mengder biodrivstoff i bensin og diesel vil trolig øke de globale klimagassutslippene.
Velgerne må kunne forvente mer av sine folkevalgte. Når politikerne vedtar tiltak de vet har en usikker, kanskje negativ virkning, bør velgerne være skuffet.
Tidenes klimabudsjett koster milliarder for bilistene og øker utslippene
Hva en storstilt satsing på biodrivstoff vil gjøre med klimaet, er høyst usikkert. På lang sikt kan biodrivstoff vise seg å være et fornuftig klimatiltak. SSB-rapporten som ble publisert denne uken, peker også på at de langsiktige utslippskonsekvensene kan være gunstige. Økt etterspørsel vil trolig gi bedre tilgang til avansert, klimavennlig biodrivstoff, men det vil ta langt tid.
Regjeringens opprinnelige forslag var en saktere opptrapping, der kun klimavennlig, avansert biodrivstoff skulle blandes inn. Det ville vært langt mer fornuftig enn den overilte politikken de fire samarbeidspartiene endte opp med. Ambisjoner på vegne av klimaet er naturligvis positivt, men en så rask opptrapping kan kun begrunnes med partipolitikk.
I kampen for å redde klimaet, er politikerne nødt til å vise noe større respekt for velgerne enn de har gjort i denne saken. Økt bruk av biodrivstoff koster, og det er bilistene som tar regningen.
Det burde dessuten ringe noen bjeller når bilprodusenter er skeptiske til å satse på biodrivstoff, og heller satser på nullutslippsteknologi. Politikerne initierer nå en stor omlegging til biodrivstoff, uten at de vet om dette er rett vei å gå.
Klimaminister Vidar Helgesen gjør det eneste fornuftige, når han holder muligheten åpen for å endre på kravene om biodrivstoff. Venstre, som presset på for biodrivstoffet, bør gjøre det samme.
Regjeringen åpner for å skrote vedtaket om biodrivstoff
Om den globale oppvarmingen skal begrenses mest mulig, må myndighetene velge det som er mest effektivt. Det blir vanskelig å sikre en folkelig støtte til klimapolitikken med saker som dette.
Den rød-grønne regjeringen tabbet seg ut da de gjorde det gunstigere å velge dieselbil. Det var godt kjent at diesel øker den lokale luftforurensningen, men det ble ignorert til fordel for klimaeffekten.
Slik feilslått politikk tar tid å gjøre om på. Det tar tid å rette opp tilliten til at norske politikere evner å føre god klima- og miljøpolitikk.
Venstres troverdighet som klimaparti blir svekket når effekten av politikken er tvilsom. Men det er verdt å minne om det var noe helt annet Venstre i utgangspunktet ønsket seg i budsjettforliket, og at alle fire partier må ta ansvar for det som ble vedtatt. Det var Frp og Høyres ultimatum om drivstoffavgifter som tvang denne politikken frem.
Det er de borgerlige partienes manglende evne til å enes om god klimapolitikk som er det grunnleggende problemet. Om Frp er interessert i å beholde makten, vil partiet være nødt til å svelge mer klimapolitikk.
Nordmenn flest mener klimaendringer er menneskeskapte. Problemstillingen går ikke over. Der ulven har skapt overraskende store problemer for regjeringen de siste månedene, kan saker som biodrivstoff og andre kontroversielle klimatiltak være langt mer skadelige for et borgerlig samarbeid på sikt.
