Dale fikk rødt kort av bøndene

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) fikk rødt kort av misfornøyde bønder utenfor Stortinget tirsdag. Nå rettes kravene mot politikerne inne på Stortinget.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Flere tusen bønder hadde tatt turen til Oslo for å protestere mot jordbruksforhandlingene som havarerte i forrige uke. Foran Stortinget lyttet de tålmodig til landbruksministerens budskap -før de fant fram de store røde kortene som de var utstyrt med.

Hans oppfordring om å utvise moderasjon på linje med andre grupper, ble ikke godt mottatt. At statsråden minnet om at jordbruket får snaut 15 milliarder kroner i samlede overføringer fra staten og at kravet fra bondeorganisasjonene ville ha gitt en inntektsvekst på 9 prosent, langt mer enn andre grupper, gjorde heller ikke inntrykk på de frammøtte.

– Tilbudet fra staten i år er bedre enn resultatet i 2015 og 2016 som Bondelaget signerte på, framholdt Dale – igjen uten at bøndene lot seg overbevise.

Krever mer

Rundt 1 milliard kroner skilte tilbudet fra staten og kravene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Statens første tilbud i jordbruksoppgjøret hadde en ramme på 410 millioner kroner. Det siste tilbudet før bruddet var på 550 millioner kroner, mens bøndenes opprinnelige krav var på 1,45 milliarder kroner.

– Nå er jeg spent på hva Stortinget kommer til å gjøre. Spent på om vi faktisk har politikere som står for det de har sagt og benytter seg av handlingsrommet som de har, sa den unge bonden Tone Rubach fra Troms i sin appell foran Stortinget.

Rubach sikter til at Stortinget rett før jordbruksforhandlingene startet vedtok en jordbruksmelding med et inntektsmål som slår fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal reduseres. I motsetning til regjeringen vil bondeorganisasjonene helst snakke om kroner og ikke prosent når inntektsutviklingen i landbruket skal skisseres.

– Andre yrkesgrupper har en forventet inntektsvekst for 2018 på 16.700 kroner per årsverk. Regjeringen tilbyr jordbruket en vekst på 8.000 kroner – altså bare halvparten. Det kaller jeg ikke en satsing, sa Bondelagets leder Lars Petter Bartnes i sin appell.

Ber om mer

Samme dag som bondeorganisasjonene tok turen til Oslo, mange i traktor, innledet næringskomiteen sin behandling av jordbruksoppgjøret.

– Det er statens opprinnelige tilbud som ligger til grunn for vår behandling. Det er dette tilbudet vi tar utgangspunkt i, men selvsagt er vi villig til å samtale med samarbeidspartiene KrF og Venstre for å se om vi kan finne fram til en enighet, sier Frps landbrukspolitiske talsperson Morten Ørsal Johansen til NTB.

Senterpartiet og SV har vært tydelige på at Stortinget bør plusse på tilbudet fra staten, men et forslag fra SV om å sende hele oppgjøret i retur til regjeringen, fikk ikke tilslutning fra noe annet parti på tirsdagens komitémøte.

– Det overrasker meg. Ved å be partene gjenoppta forhandlingene under den klare forutsetning at bøndene skal ha den samme kronemessige inntektsutviklingen som andre grupper, kunne vi ha unngått en langdryg prosess, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Sps næringspolitiske talsperson Geir Pollestad ville ikke støtte SVs forslag fordi han ikke stoler på at regjeringen ville ha fulgt opp bestillingen på en tilfredsstillende måte.

– Er det noe jeg har lært, så er det at bestillinger til denne regjeringen må være tydelige, sier Pollestad.

Næringskomiteen skal avgi innstilling om jordbruksoppgjøret 8. juni. Innen den dato ventes det altså å bli klart om bøndene kan vente seg mer i budsjettstøtte neste år enn regjeringen opprinnelig la opp til.