«... ut te’ Sandviken med trikk!»
«Det var en aftning då eg gikk, ut te Sandviken med trikk, det var en sommerkveld, og månen skjen så bli, De.»
Denne artikkelen er over seks år gammelVår mann i Hans Wiers-Jenssens På Fjeldveien hadde tenkt seg en trivelig aftentur i Fjellveien. Derfor tok han trikken ut i Sandviken. På kveldsturen traff han på en småtøs som var ute i samme ærend, yndige Ingeborg. Dessverre dukket det også opp en sjømann med et handorgel i armen. Og Ingeborg lot seg bedåre. Ikke av han som kom med Linje 1, men av han med handorgelet, han fra Laksevåg.
Trikketuren endte altså begredelig. Det gjorde det egentlig for trikken også. Det var i 1965, da den aller siste sporvognen ble tatt av skinnene i Bergen.
Over og ut
Nyttårsaften 1965 var det nemlig over og ut for trikken i Bergen. Den siste linjen ble trafikkert fra Minde til Engen, eller omvendt. Men nå var det slutt. Ordfører Harry Hansen hang en krans på siste vogn, og Sporveiens Musikkorps spilte Chopins Sørgemarsj. Billetten på siste tur kostet fem kroner, til inntekt for Grieghallen, som jo skulle bygges en gang i fremtiden.
Et morsomt, men mest vemodig farvel med trikken ble det. Bussene hadde kommet på hjul allerede i 1928 og hadde gradvis overtatt i gatebildet. De første trolleybussene kom i 1950, det var ombyggete bensinbusser. Den første trolleylinjen gikk mellom Mulen og Møhlenpris.
Hugget og dumpet
Først 45 år senere skulle det dukke opp skinnegående kollektivtrafikk i Bergen igjen. Bybanen. Etter at Nordnes-trikken hadde forsvunnet i 1943, Møhlenpris-trikken i 1950, Kalfartrikken i 1957 og Sandvikstrikken i 1961. Linje 1 fikk altså dødsdommen i 1965.
Det gikk ikke lange tiden før de utrangerte trikkene ble kjørt som kveg til Møhlenpris, tatt over på lekter og slept til Nyhavn, der de ble hugget opp hos Cook’en. Noen skal være dumpet ved Florvåg på Askøy.
For mange biler
En av grunnene til at trikken måtte vike for bussen, var nok privatbilene som utover 1950-tallet dukket opp i bybildet. De skapte problemer for den skinnegående trafikken. Og omvendt.
På den tiden gikk det knapt en dag eller tre mellom hver gang Bergens Tidende kunne melde om kollisjoner mellom trikk og byens biler. Det smalt overalt; i Nygårdsgaten, i Floridasvingen og på Torget. Det gikk gale i Inndalsveien, på Nygårdsbroen og på Danmarks plass. Over hele byen.
Trikken kolliderte med lastebiler og melkebiler, med drosjer og «amerikanere». Både trikkeførere og bilførere feilberegnet ofte «klaringen» mellom trikk og bil. Da sa det pang!
Til slutt var det altså trikken som måtte melde pass.
