Det er røffe tider. Biblioteket er det perfekte tilfluktsrom.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Ett sted i Bergen får min uforbeholdne og evige kjærleik: Bergen offentlige bibliotek. Steinbygningen i sørenden av Byparken er kanskje et av byens aller viktigste fristeder, både på fysisk og metaforisk plan.

Biblioteket er ikke bare en skjønn konstruksjon. Det er også demokratiets bankende puls – og derfor viktigere enn noen gang.

Det er urolige tider der ute i virkeligheten. På kort tid er alle våre oppfatninger om det kloke, reflekterende og liberale samfunn slengt i veggen.

Mange mener vi er på full fart inn i en «post-fakta»-verden, der kompetanse ikke betyr noe, forskning er for feiginger, og løgnen er blitt veien til politisk makt.

Det er nesten ikke til å tro. Det kan virke som om verden ønsker å bedras, som om Twitter er blitt et viktigere styringsverktøy enn kunnskap, kompromissvilje, respekt og klokskap.

Biblioteket er kanskje ikke hele kuren, men et godt sted å begynne for alle dem som svimler av alt som skjer nå.

Du kjenner det allerede når du kommer fra Strømgaten og inn den tunge eikedøren: Her er det vindstille, høyt under taket, dempet.

Her jobber det ualminnelig flinke folk, som aldri svarer «jeg vet ikke». Dette er et av de viktige stedene for integrering, debatt og utveksling av ideer. For samtale, kulturinnslag og bra kaffi.

Her er det vegg til vegg med svar på alle dine største og minste spørsmål. Fra Marcel Proust til Mikke Mus og tilbake. Alle store og små tanker som har drevet oss gjennom historien, til stadig større ideer, romsligere ideologier, til hva det vil si å leve som del av en sivilisasjon.

Her finner du også nyttig tankestoff med motgift mot populisme, nasjonalisme, rasisme, isolasjonisme, etnosentrisme og renspikket sjåvinisme, alt det der som blåser rundt ørene på oss i kulingen utenfor.

Nettopp fordi bibliotekene er offentlig drevet og finansiert, er de altfor lett å ta for gitt. Det bør vi slutte med. En eller annen gang vil det komme en frimarkedspopulist og foreslå inngangspenger, privatisering eller andre måter å undergrave bibliotekenes demokratiske funksjon på.

Han bør stoppes i døren. Bibliotekene har vært her siden antikken. De er vår kollektive hukommelse, vår konstante inspirasjonskilde, veiviser og bank for vår totale klokskap.

Et samfunn som nedprioriterer bibliotekene, skyter seg selv i foten. Eller i verste fall, i hodet.

Jeg elsker biblioteket. Du verden, for et godt og menneskelig sted.