Slik så det ut i Åsane

Åsane har hatt en total "makeover" i løpet av de siste 50 årene. Det er nesten bare fjellene som er til å kjenne igjen.

KJENNER DU DEG IGJEN? Utsikt over den delen av Åsane som i dag består av E-39 og Åsane storsenter. Bildet er tatt på 1950-tallet og jordhaugene langs Dalaelven viser at kanaliseringen av Åsamyrane var startet opp. Løen til venstre for den lille broen hører til gårdsbruket Rosenkilde, altså der Åsane storsenter er i dag. Der elven lå, er omtrent der E 39 går gjennom Åsane nå. Vannet i bakgrunnen er Forvatnet. Legg merke til de seks elveløpene i Håbroen.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Det er lett å være enig i ordtaket om at et bilde kan si mer enn tusen ord. Ikke minst gjelder dette fotografier som viser kulturlandskap. Kulturlandskapet endrer seg stadig på grunn av by- eller samfunnsutvikling. Det er ikke alltid så lett å huske eller vite hvordan kulturlandskapet så ut tidligere når man ser ut over et utbygd område.

Åsane er et godt eksempel for å vise hvilke endringer som har skjedd med et kulturlandskap i løpet av noen tiår.

ÅSANE PÅ 50-TALLET: Flyfoto fra Åsane 1956–1958.
ÅSANE I DAG: Flyfoto fra Åsane med Åsane Senter, Horisont kjøpesenter, Myrdal, Gullgruven og motorveien fra Åsane i retning mot byen
Les også

Byen som ble borte

Ikke bare fordi Åsane er utbygget, men vel så mye fordi det er tatt vare på mange bilder som viser hvordan det var før utbyggingen. Åsane var som alle andre omegnskommuner rundt Bergen basert på jordbruk.

Etter hvert som den moderne tid med motorveier og kjøpesentre har preget Åsane, har også kulturlandskapet endret seg. I denne artikkelen vil jeg derfor vise tre bilder som sammen viser godt hvordan kulturlandskapet var midt i Åsane da Åsane fremdeles var en jordbrukskommune.

Midtbygda på 1950-tallet

Midtbygda i Åsane domineres i dag av Åsane storsenter og E-39.

Oversiktsbildet viser godt hvordan kulturlandskapet i de mest sentrale delene av Åsane så ut på slutten av 1950-tallet. Dette var da et jordbruksland, der Dalaelven slynget seg fra Mellingen ved ”Den Trondhjemske Postvei”, via Liavatnet og Forvatnet gjennom Midtbygda før den rant ut i Kverneviken ved Tertnes.

Jordhaugene langs elven da bildet ble tatt, viser at arbeidet med å drenere myrene for å lage bedre jordbruksland var kommet i gang. Dreneringsarbeidet ble senere fullført og Dalaelven lagt i rør, men området ble som vi vet i dag ikke tatt i bruk som jordbruksland.

Huset til venstre for den lille broen er gårdsbruket Rosenkilde, hvor Åsane storsenter og Rosenkilde borettslag nå er. E-39 ligger omtrent der hvor elveløpet tidligere var. I bakre del av bildet er både Åsane gamle kirke, Mellingen og fjelltoppen Veten synlig.

Rett utenfor bildekanten på høyre side ligger i dag de fargerike husene i Selegrend borettslag. Midt i bildet er gårdsbruket Hesthaugen under Rolland. Hesthaugen er det området hvor Roalds kro, Åsane hagesenter og Anicura dyresykehus er i dag.

Veien til høyre i bildet er dagens Åsamyrveg og rett nedenfor Forvatnet sees elveløpene i Håbroen.

DALAELVEN: Anna Rolland (1916–1972) og sønnen Arvid (1939–1993) bader i en kulp i Dalaelven i 1943. I bakgrunnen ser man gårdsbruket Rosenkilde som har gitt navn til borettslaget ved Åsane storsenter. Løen på Rosenkilde og brofestet ved de badende sees igjen til venstre i oversiktsbildet.

Bading i 1943

Ser du ut over Åsane i dag er det vanskelig å tenke seg at det her har vært en bred elv med dype kulper omtrent der Åsane storsenter i dag ligger.

Rolf Rolland (f. 1940) er en av dem som vokste opp i Hesthaugen på Rolland. Han har lånt ut et fantastisk bilde fra 1943 som viser at moren Anna og eldstebroren Arvid bader i elven like ved dagens Åsane storsenter.

Rolf forteller at det i hans oppvekst var slik at ungene i midten av Åsane ”skulle” bade i Dalaelva innen 1. mai helt uavhengig av vær og temperatur. Elven ble også brukt som skøytebane om vinteren.

HÅBROEN: Dette bildet er trolig tatt i 1957 og viser Håbroen eller Rollands bro. Håbroen var en såkalt platebro, med store steinheller eller plater liggende over brokarene. Håbroen sto ferdig i 1808 og var bygget av Mons Hansen Vesterli. Den lå omtrent der Litleåsvegen begynner, men ble sprengt bort i 1960 i forbindelse med kanaliseringen av åsamyrane.

Håbroen

I det store bildet kan man skimte de seks elveløpene under Håbroen omtrent der hvor Litleåsveien i dag begynner. Denne steinbroen sto ferdig i 1808 og var bygget av Mons Hansen Vesterli (1744-1821).

Mons skulle få 880 riksdaler for å bygge broen. Det var ingen forskuddsbetaling, han måtte forskuttere alle utgifter til byggingen selv. Lønn fikk han først da arbeidet med å rive den gamle trebroen og den nye steinbroen var ferdig utført.

Broen var ferdig 13. september 1808, men ble sprengt bort i 1960. Selv om broen nå er borte, finnes det bilder som viser hvor flott den var.

Kilde: Yngve Nedrebø: ”Vel og forsvarligen i Alle Maader” (Om Håbroens historie) i Åsabuen nr. 28, 2017.

Publisert: