Slik ser det ut i Puddefjorden

Under overflaten er det mer plast og søppel i fjordene våre enn du aner. – Og tenk på all plasten vi ikke ser, mikroplasten, sier undervannsfotograf Espen Rekdal.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Nesten all plast i sjø og hav er under vannoverflaten. Og der har Espen Rekdal vært ofte, med 20 års erfaring som undervannsfotograf.

– Det er forferdelig mye plast i sjø og hav, sier Rekdal.

Rekdal har tatt bilder i Puddefjorden på vegne av Bergen kommune og prosjektet «Ren Puddefjord». Under arbeidet så han mye rart. Store mengder plast av ulikt slag, men også sykler, handlevogner, bildekk, bind, tamponger, urenset kloakk og «alt mulig.»

Har sett bærbare pc-er

Men det er ikke bare i bynære strøk Rekdal har sett plast og skrot. Søppel er ofte å se nær båtplasser, bryggekanter, broer og fergeleier. Større elektriske artikler og bærbare pc-er, er blant de andre gjenstandene Rekdal har kommet over under vann i norske fjorder. Folk kaster fra seg alt mulig. Så lenge det ikke er synlig, later det til å være greit for en del mennesker å kaste ting i sjøen.

Han nevner Drotningsvik og Rongesundet som andre områder der det er observert og samlet inn store mengder søppel.

– Frivillige har bidratt til å rydde disse områdene. Dykkerklubber gjør en del her, men det trengs mye mer for å rette opp mange år med synder, sier Rekdal.

Ifølge Havforskningsinstituttet viser ferske tall at det i snitt er rundt 200 kilo plast og annet søppel pr. kvadratkilometer langs norskekysten.

– Bare trist

Rekdal er marinbiolog. De siste par årene har han jobbet som filmfotograf for BBCs storsatsing om havet som kommer på slutten av året. Han bor på Romslo på Trengereid og har dykket og fotografert i mange vestlandsfjorder, langs norskekysten og over store deler av verden. Han er opptatt av å fotografere det vakre, både landskap og liv under vann – ikke minst hval.

– Hvalen som strandet på Sotra og hadde magen full av plast er ikke den eneste. Dette er ikke noe nytt problem og bare trist, sier han.

Han påpeker at både sjøfugl og havskilpadder er utsatte, de får gjerne i seg plast som de forveksler med byttedyr. Fugler får i seg plastkorker fra flasker og biter av avrevet plast fra poser og emballasje på avveie.

Den usynlige plasten

Rekdal minner om at den synlige plasten bare er en del av problemet.

– Det kommer store mengder mikroplast ut i sjøer og havområder.

Rekdal ramser opp rester fra tannkrem, hygiene- og kosmetikkprodukter som inneholder plast, plastrester fra klær i vask og plast fra kunstgressbaner, som renner ut i avløp.

– Forskning har vist at mikroplasten reduserer helsen og næringsopptaket til dyreplankton. Dette kan redusere mengden mat tilgjengelig for fisk og hval, forklarer Rekdal. Han påpeker at konsekvensene potensielt kan bli meget store for menneskers tilgang på sjømat.

Plasten i overflaten finnes det måter å fange opp med trålposer.

– Hvor effektivt dette er, vet jeg ikke. Etter det jeg kjenner til, er dette prosjektet som er til utprøving nå, sier marinbiologen.

Da er det mer usikkert med mikroplasten.

Rekdal mener Norge burde følge etter land som har forbud mot plast.

Prosjektleder for «Ren Puddefjord», Gry Stenersen, sier at arbeidet med å dekke den forurensede bunnen i Puddefjorden er forsinket. Skipsbygging og industrivirksomhet over mange år har gjort at fjorden er forurenset med tungmetaller og miljøgifter. Steinmassene hentes fra Ulrikens indre, fra graving av ny jernbanetunnel.

Planen var å starte 2016, så var målet etter årets sommerferie.

– Men vi kommer nok ikke i gang før etter sykkel-VM, sier Gry Stenersen.