Det har vært en hektisk høst.

– Nesten litt voldsomt, mener Stein Bendixen (75).

Tre store fester har han avviklet på Ramstad gård de siste ti ukene. Nå står den fjerde – og største – for døren.

1. september arrangerte han grillfest for medlemmene i Bærum sogneselskap. Over 40 deltagere møtte opp til sosialt samvær, fremme av allmennyttige formål, samt inntak av grillmat og den tradisjonelle velkomstdrinken.

Drøye to uker senere var grillfesten erstattet med bryllup. Etter over førti år som kjærester giftet Stein seg med sin Sidsel. «Noen trenger lenger betenkningstid enn andre», kommenterte presten skjelmsk da det sølvgrå paret sto foran alteret i Haslum kirke.

Så, i oktober, fylte den nybakte ektemannen 75 år.

– Jeg fikk nesten ikke gjort noe med den bursdagen, for bryllupet kom i veien, sier Bendixen. Men et 50-talls gjester ble det da.

Og nå braker det snart løs igjen. Neste lørdag er det 40 – årslag for Stein Bendixens strihårede brune og hvite vorsteher, Raggen.

At jubilanten selv døde for 24 år siden legger ingen demper på festlighetene.

Over 300 gjester er invitert, mange fra øverste hylle i norsk samfunnsliv; finansfolk, advokater, dommere, nåværende og tidligere statsråder, stortingspolitikere, kunstnere og journalister. Flere står dessuten på venteliste for å slippe inn i de mange stuene som ligger på rad og rekke i det gamle sveitserhuset på Høvik.

– Det er rimelig god plass her, men når flere hundre kommer på samme tid blir det så tett at man nesten ikke kan røre seg og står i stor fare for å falle inn i peisen. Men det er ingen som bryr seg om det, sier Bendixen entusiastisk.

250 flasker vin, 14 bløtkaker og 40 pizzaer

Det er noen fester det ikke går an å si nei til, fester som markerer hvem som er utenfor og hvem som er innenfor i norsk kultur- og samfunnsliv. Blant dem er Fafo-festen, Aschehougs hagefest og Norges Banks årsmiddag. Og Raggens bursdag. Hvert år, den 29. november, trommer Bendixen sammen smått og stort til en etter hvert sagnomsust bursdagsfest på Ramstad gård i Bærum.

– En fantastisk anledning til å invitere mange gjester jeg kjenner meget godt, enkelte til dels godt og andre mindre godt, sier Bendixen.

Altså flere hundre til sammen. Det krever sitt av forberedelser og innkjøp. Bokhyllene skrelles for bøker og fylles i stedet med vinglass, mens verandaen konverteres til kombinert bar og røykerom. Minst 250 flasker vin, 14 bløtkaker og 40 pizzaer skal bestilles. Å tenne fakler tar alene halvannen time. I år har en egen liten komité på fem personer har fått ansvaret for å faklene, flere hundre i tallet, fra Gamle Drammensvei og ned alleen i Maisen Pedersens vei.

Festdeltagerne er bedt om å kle seg ekstra pent. Antrekk: mørk dress og lang kjole.

– 40 år er veldig spesielt for en hund og lang kjole må jo være det minste.

34 år gammel tradisjon

Raggens bursdagskalas startet med at det nesten endte galt.

På slutten av 70-tallet kjempet Raggen for livet mot et aggressivt magevirus. Hvert tiende minutt, i flere netter, dryppet Bendixen vann med pipette inn i hundekjeften for å hindre uttørking. Etter noen dager snudde både hellet og helsa, og Raggen vendte tilbake til sitt gamle jeg. Det måtte feires, så da den firbente fylte seks år kort tid etter invitert Bendixen nærmere 70 av sine forretningsforbindelser fra inn- og utland til morens snaut 100 kvadratmeter store leilighet på Frogner.

Bursdagsfesten ble en braksuksess. Neste år kom det enda flere og en tradisjon var født. Invitasjonene ble etter hvert sendt ut både på fransk, engelsk, hollandsk, tysk, japansk og finsk og – selvsagt- undertegnet Raggen. Finanstopper fra hele verden fløy til Oslo for å feire Bendixens vorsteher.

– Etter hvert kom det mellom 200–250 gjester som skulle inn. Det gikk jo ikke. Man måtte stå i kø langt ut på gaten og først når en gikk ut kunne en ny komme inn.'

Verdensberømt finanshund

Egentlig tilhørte hunden Bendixens mor, Aslaug, som ville skaffe seg selskap da hun ble enke. Og for en hund det ble. En renraset vorsteher fra Heggedal, født 29. november 1973 hos oppdretter Lilleseth, med talent for å sette stettglass og tallerkener i oppvaskmaskinen og hente matmors yndlingspute. Men matmor ble raskt så syk at hun ikke lenger kunne passe på Raggen.

– Raggen ble boende hos min mor og jeg hentet ham hver morgen. Han ble med meg på mitt kontor og i de fleste middager jeg var med på. Slik ble Raggen etter hvert verdenskjent, sier Bendixen.

Det er ingen overdrivelse. På 80-tallet gikk han under navnet «splendid chap» i City, «a helluva guy» på Wall Street og «Raggen-San» i Tokyos finanskretser. I 1987 kåret den britiske avisen The Independent vorsteheren til en av verdens fire mest betydningsfulle hunder.

I mange år var Raggen og Bendixen et stjernepar på den internasjonale finanshimmelen. Der Bendixen var, var stort sett Raggen også. Og Bendixen var stort sett på jobb, som administrerende direktør for Kommunalbanken, et statlig kredittinstitusjon rettet mot Kommune-Norge, men med en imponerende internasjonal kontaktflate- ikke minst takket være Bendixen. Kommune-Norges mektigste mann, mente mange, mens det ble spøkt om ikke hunden var den egentlige sjefen. For på kontoret tok vorsteheren gjerne plass i sjefsstolen, forretningsforbindelsene kunne heller sette seg på gulvet. På møter var hunden selvskreven, og var det sosialt samvær på kveldstid ble Raggen gjerne med ut på restaurant. Fra 80-tallet hadde hunden sågar eget bord både på Continental og Annen Etage.

Raggens innflytelse strakte seg «From det Land of the Rising Sun to the Land for the Falling Dollar», skrev International Finance Review da hundens bortgang ble kjent i internasjonale finanskretser i 1989.

Hvert år strømmet det inn med tusenvis av julekort til den norske hunden. På det meste 12.000, påstår Bendixen. Fortsatt kommer det en og annen slenger. All viraken og oppmerksomheten var helt uforskyldt, bedyrer Bendixen.

– Raggen og jeg var bare veldig glade i hverandre. Det var pressen som skapte dette. Men jeg har nok alltid hatt et visst talent for marketing.

Murstein liggende ved siden av datamaskinen

Bendixens egen historie startet da to Schæfere tilfeldig møtte hverandre på luftetur ved en fontene i Vika en gang på 1930–tallet. I andre enden av båndene gikk det som skulle bli Stein Bendixens foreldre, Aslaug og Odd. Noen år etter kom Stein til verden. Bare noen uker gammel ble han båret rundt i leiligheten av Schæfertispen Silja. Etter Silja kom en fuglehunden Stegg. Det kom aldri noen søsken. Etter en tøff fødsel og et langt sykeleie ble moren frarådet å få flere barn.

– Jeg er vokst opp med syke foreldre. Min far døde da jeg var 18 år gammel. Han hadde astma og dårlig lungefunksjon. Slet sikkert en 10–15 år før han døde. Min mor fikk blodpropp i begge lungene og var syk mesteparten av livet. Jeg har hatt et liv som er veldig bundet. Men også et fantastisk liv, sier Bendixen.

Han er utdannet jurist, men det var først og fremst finans som skulle prege yrkeskarrieren. I Kommunalbanken var han kjent som en tøff sjef. En stund lå en murstein ved siden av datamaskinen på kontoret. Hva den ble brukt til?

– Vel, jeg er arbeidsnarkoman. Her i Norges Kommunalbank er min vanlige arbeidsdag fra åtte om morgenen til kanskje nitiden på kvelden. Det kreves mye, og i tillegg er jeg jo litt, vel, uortodoks av natur. Så når jeg blir for umulig, vil sekretæren min gjerne ha murstenen klar til å slå, uttalte Bendixen til Dagens Næringsliv i 1992.

Seks år senere meldte samme avis at Bendixen trakk seg som toppsjef etter 13 år, «dagen etter at styret hadde behandlet en fersk arbeidsmiljøundersøkelse i banken.» De neste årene jobbet Bendixen som spesialrådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet.

– Jeg var nok en krevende sjef som forventet at de ansatte sto på. Det var i en tid da banken var i omstilling. Markedet var i ferd med å liberaliseres, og det var viktig at vi kunne dokumentere at vi var en konkurransedyktig bank som kunne leve under de samme rammevilkårene som en forretningsbank, sier Bendixen i dag.

– Å være toppsjef kan være ganske ensomt. Da var det fint å ha Raggen å snakke med. Jeg har nok vært nokså enerådende– men samvittighetsfull i det jeg har gjort.

– Enerådende?

– Jeg er opptatt av at det tas en avgjørelse. Jeg har hatt som læresetning at «la oss snakke om det så skal jeg si deg hva jeg mener.» Sidsel pleier å si at jeg er så kraftfull i mine meninger at jeg fort kan skremme andre. Men når vi skilles, pleier vi å være venner likevel.

75 år og nygift

Som 32-åring møtte han Sidsel Weedon gjennom felles bekjente. Den gryende kjærligheten var ikke helt ukomplisert.

– Det var 3. april 1970. Sidsel var gift med en annen, det var ikke så enkelt. En annen ting var at jeg jobbet 12 timer i døgnet. I tillegg hadde jeg en syk mor jeg skulle passe på. Og en hund. Det var vel noen av forklaringen på at det tok så lang tid, sier Bendixen.

– Når Sidsel og jeg hadde lagt oss, skulle Raggen ligge i midten. Jeg var nok mer vant med hunder enn Sidsel- men det gikk seg til.

Først i høst ble de to, altså Sidsel og Stein, rette ektefolk.

– Etter å ha vært kjærester i over 40 år fant vi ut at vi skulle gifte oss på tre ukers varsel i Haslum kirke. Vi har tenkt på å gifte oss veldig mange ganger, uten at det har blitt til det i våre hektiske liv. Men så fant vi ut av nå var vi gamle nok, og Sidsel sier at hun aldri har sett meg så smilende noen gang, sier han. Og smiler.

I alle år har Bendixen vekslet mellom sin Frogner-leilighet og Sidsels hjem på Ramstad gård i Bærum, en slags særbo-ordning.

– Ja, det kan du si. Hun har levd sitt liv, og jeg mitt, sier Bendixen.

Det kan ha sine praktiske fordeler.

– Jeg får litt pepper for at jeg legger meg for sent og står opp for sent. Det er helt unormalt for meg å legge meg før klokken ett på natten. Sidsel klager litt på det, for hun er alltid tidlig oppe. Siden jeg har leilighet i byen, slipper jeg å stå så tidlig opp når jeg er der, sier den nygifte 75–åringen. Men i dag er han på Ramstad gård. Han sitter på kjøkkenet. Det blinker i kobberkjeler og Bendixens nye giftering.

– Det er mange som gjerne vil se hva som står inni ringen, men nå når jeg har tatt den på skal jeg ikke ta den av, sier han.

Fortsatt jobber han seks timer hver dag.

– Jeg jobber som forretningsfører og finansrådgiver og, når jeg blir spurt, hjelper jeg venner og forbindelser med å sette opp testamenter.

Arvestrid om 100 millioner kroner

En av dem var mangemillionær Synnøve Alver Urdahl (91).

I fjor ble både Bendixen og Raggens bursdagsselskap dratt inn i en rettstvist mellom kjendisadvokat Mona Høiness og familien til avdøde Synnøve Alver Urdahl (91) etter at den barnløse enkefruen hadde gjort Høiness til enearving av en formue på anslagsvis 100 millioner kroner – minus 50.000 kroner til et rehabiliteringssenter for hunder. Åtte slektninger valgte å gå rettens vei for å sikre seg en del av kaken. De hevdet Urdahl var dement da hun underskrev testamentet. Testamentet var satt opp med hjelp fra Bendixen. I tillegg var både Høiness og Urdahl faste gjester i Raggens bursdagsselskap.

Bendixen måtte opp i vitneboksen.

– Synnøve Urdahl kom alltid med vannbakkels, forklarte Bendixen under rettssaken og hevdet at mangemillionæren hadde vært «i fin form» under bursdagsselskapet i 2006. Andre vitner hevdet det motsatte.

Det endte med full seier i første runde og 100 millioner kroner til Høiness. Ifølge Dagens Næringsliv kommer ankesaken opp neste år.

Kjendisgjester

Når årets bursdagsfest går av stabelen lørdag, bli det fest ut til de små timer.

– Før sa vi at gjestene kunne bli hele natten, nå sier vi til klokken tre, sier Bendixen.

Faste innslag på gjestelisten er blant annet Høyre-toppene Kåre Willoch, Erna Solberg, Jan Tore Sanner, skuespiller Juni Dahr og advokat John Christian Elden.

– Jeg forsøker å stå på verandaen og ta imot alle gjestene, men du vet, hvis jeg bruker ett minutt på hver gjest tar det 5 timer.

Sant å si vurderer vertskapet å nedskalere bursdagsfesten i årene som kommer.

– Vi kan vel etter hvert tenke oss å invitere litt færre. Men det blir et vanskelig valg, sier Bendixen. Han er stolt av Raggens selskap.

– Når jeg sier stolt, er det fordi det har blitt så fantastisk hyggelig for så mange. Og det som er helt utrolig med Raggens selskap er at det ikke går an å kopiere det. Folk ville bare riste på hodet hvis du invitere flere hundre til katten eller hundens bursdagsselskap i dag.