Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
En rekke statlige reformer gjennomføres for tiden. Det er lettest å argumentere for og mot hver enkelt reform, men samlede bivirkninger er viktigere. Gradvis blir det tydelig at reformene fører til sentralisering av hele vårt samfunn. Vi må løfte blikket fra hver enkelt reform og se på helheten: Ønsker vi en sentralisering av vårt samfunn?
Noen av de statlige reformene i løpet av de siste par årene er: Sykehusreformen, politireformen, kommunereformen, endret landbrukspolitikk og skattelettelser.
Hovedargument for de tre første er et økende behov for spesialtjenester – større enheter gir mulighet for å ha flere spesialister på hver enhet enn når tjenestene er fordelt på flere lokale enheter - dermed større effektivitet i tjenestene. Hovedargumentet for skattelettelser er å få mer disponibel kapital til investering i næringslivet – dermed bedre grunnlag for å bygge nye arbeidsplasser og trygge etablerte arbeidsplasser.
Alle de store reformene har en bivirkning: Sentralisering. Arbeidsplasser flyttes bort fra distrikter og småsteder og plasseres i større tettsteder og byer. Når en håndfull arbeidsplasser flyttes bort fra en mindre kommune har dette ringvirkninger på det øvrige næringslivet i kommunen: Færre kunder i butikken, færre elever i skolen – dermed nye argumenter for nedlegging av butikk og skole. Dermed enda færre arbeidsplasser.
Det er lett å se at dette er bivirkninger av reformene i sykehus, politi og kommunesammenslåing. Vi bør også se at reformen med skattelettelser gir størst utslag i byene fordi de rikeste bor i byene.
Sykehusreformen med nedlegging av lokale små sykehus skaper lenger transport og lengre hentetid – som kan være kritiske. Dermed blir gevinsten av spesialisttjenester varierende. Det er også viktig å se mulighetene for veiledning via f.eks. Skype, fra spesialist til allmennpraktiker. Gevinsten med sykehusreformen er dermed tvilsom.
Politireformen skaper et rullende/kjørende politi som skal kunne nå ut dit de treges. Det blir åpenbart mer kjøring, og lengre ventetid. Samtidig som verdifull lokalkunnskap vil mangle. Spesialtjenester, slik f.eks. Kripos har representert lenge, vil uansett kunne hentes inn. Gevinsten med politireformen er diskutabel.
Kommunereformen har ikke ført til så mange sammenslåinger. Men regjeringen har innført en endring i kommunenes finansiering som innebærer at små kommuner nå skal få mindre penger. Det er altså ikke små kommuners manglende evner som vil gi et dårligere tilbud til lokalbefolkningen, det er regjeringens endrede og reduserte finansiering av små kommuner som nå vil gi dårligere tilbud til befolkningen. Dette henger også sammen med skatteletteser, for skattelettelser må føre til mindre velferdsgoder for noen.
Sentraliseringen i reformene av sykehus, politi og kommuner fører til mer kjøring med bil og dermed større forurensning. Om så alle biler gikk uten å slippe ut avgasser, så er produksjon av nye biler, og ikke minst batteri, svært forurensende.
Når vi ser helheten i de store statlige reformene som nå gjennomføres, er bivirkningene store. Den viktigste bivirkningen er sentralisering av Norge. Denne effekten kan bli sterkere en de tilsiktede virkningene av hver enkelt reform.
Reformene gjennomføres av Frp- og Høyre-regjeringen støttet av Venstre og Kr.f. For at ikke den samme sentralisering som har skjedd i Sverige også skal skje i Norge er det viktig for oss velgere å vite hvordan de politiske partiene vil forholde seg. Vi vet at Høyre og Frp ønsker å fortsette sentraliseringen. Det ser ut til at Venstre har låst seg til denne politikken. Senterpartiet er klare i ønsket om å stoppe sentralisering, men finner de samarbeidspartnere?
Arbeiderpartiet har tidligere ønsket sentralisering på noen felt, men vi har sett at med ny innsikt har Ap evnen til å endre politikk (f.eks. tvang i kommunesammenslåing). Vil Ap arbeide aktivt mot sentralisering av Norge i tida som kommer?
Krf har inneværende stortingsperiode halvhjertet støttet Høyre og Frp i sentralisering. Vil Kr.f. fortsette å støtte en sentraliseringspolitikk – eller vil Kr.f motarbeide sentralisering – noe som for meg synes nærmere partiets program.
LES OGSÅ: