Boligskatt eller barbari?

Norges største mottaker av studielån går ikke på universitetet. Norges største sosialklient sliter ikke på NAV. Norges rikeste på minstepensjonspenger bor ikke på noe gamlehjem og Norges verste røvere sitter ikke på Ila. De sitter alle på milliardformuer invester i eiendom og utleie. Folk som Olav Thon og Odd Reitan tjener seg begge søkkrike på et skakkjørt boligmarked og desperat ungdom. Mens studenter lever på nudler i ukevis for å få endene til å møtes gjør folk som Thon alt de kan for å presse noen kroner ekstra over på sin egen konto.

Mens ungdom, minstepensjonister og folk med lav til middels inntekt opplever krise på boligmarkedet, kan boligadelen i Norge feire som aldri før. Det er feil at vi ikke har noen boligpolitikk i Norge. Vi har en politikk for omfordeling fra de mange til de få. Fra dem som leier til de som eier. Fra dem som har minst til de som har mest. Det er på tide å flytte penger motsatt vei.

Det er meget underlig at vi har et skattesystem som så til de grader favoriserer investeringer i bolig. En ting er at folk eier sin egen bolig. Det er god politikk og det kan vi gjerne støtte opp under. Men at vi ikke bare gir skatterabatter, men til og med subsidierer folk som kjøper seg bolig nummer to, tre og fire er for meg fullstendig uforståelig.