Mer enn et bygg

Nationaltheatret skal pusses opp eller bygges ut. Regninga kan bli på fem milliarder. Vårt ærverdige nasjonalteater skriver navnet med både «National» for Nasjonal og «th» i teater. Det navnet står inngravert på bygningen. Slik er det skjermet fra alle språkreformer - om ikke før så i hvert fall etter at bygningen ble fredet i 1983.

Teatret sto ferdig i Studenterlunden i 1899, som et nærmest vovet kunstnerlig tilskudd til storting, universitet og slott. Universitetskollegiet protesterte mot nabolagets nye innflytter, fordi teatret «i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de turende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne utgjøre nogen harmonisk forbindelse». De fikk gjennomslag for at teatrets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.

Den gang var Nationaltheatret et vitalt samtidsprosjekt. Byggeprosjektet ble vedtatt året før Ibsen skrev «Hedda Gabler». Ibsen var fortsatt i live i sju år etter at han fikk sitt navn på bygningen og statue utenfor. Samme år teatret åpnet skrev han «Når vi døde våkner».

Like mye i live var Bjørnstjerne Bjørnson, den andre samtidsdramatikeren med statue utenfor og navn på bygningen. Han hadde i tillegg sin sønn, Bjørn Bjørnson, plassert som teatersjef. Samtidig er tradisjonen også kort: Skuespilleren Liv Dommersnes, som gikk bort nå rett før påske, debuterte på Nationaltheatret i et stykke av Bjørnson, satt opp av den samme Bjørn Bjørnson.