Ikke min feminisme

Jeg har vært feminist så lenge jeg kan huske. Men den siste tida har jeg kjent en stigende uro over at feminisme er blitt et påskudd for å felle smaksdommer over alt man ikke liker. Jeg opplever at en mangfoldig og viktig idéretning av noen misbrukes som politisk korrekt millimetermål på hva som er greit og ikke greit å like. I verste fall kan det bidra til å øke avstanden mellom feminismen og de som har mest å tjene på den - folk flest.

To eksempler fra sommeren som nå er på hell: I en tekst publisert i det feministiske tidsskriftet FETT og Dagbladet nylig tok skribent Maiken Andreassen for seg det populære NRK-programmet Radioresepsjonen. Andreassen reagerte på et innslag der programmets tre mannlige programledere i en spøkefull tone hadde diskutert puppene til blogger Sophie Elise og artist Sandra Lyng Haugen. «Svadasexisme», var Andreassens dom. Ifølge henne var innslaget klamt, ekkelt og framfor alt sexistisk.

Et par uker i forveien var det norske musikkanmeldere som var skyteskive. I en kronikk i VG kritiserte Tonje Haabeth og Ingvild Mangseth Gjul en samlet anmelderstand for ikke å problematisere sceneshowet til den kritikerroste amerikanske hiphop-duoen Outkast på Øya-festivalen, et show de to skribentene selv beskrev som «så drøyt, så sexistisk, smakløst, vulgært, tacky og det verste et gjenforent halvgammelt band kan være: så ekstremt utdatert».