Bjørn Eidsvåg i full symfonisk utfoldelse

ALBUM: Øvelsen med å kle opp sangskatter i symfoniorkesterdrakt har tatt livet av mang en klassiker. Faren er alltid at et såpass mektig element som det et symfoniorkester er, skal male over nerven i tekst og musikk.

Spørsmålet man kan stille seg er om denne behandlingen gjør sangene bedre. I de fleste tilfellene vil nok svaret være nei. I beste fall gjør det sangene annerledes på en bra måte, og således gir versjonene en kuriøs kvalitet.

For Bjørn Eidsvåg er ikke dette et like stort vågestykke som det ville vært for en popartist med et mer kontemporært uttrykk. Vamp har for eksempel gjort stor suksess med sin symfoniplate tidligere.

Både 60-årsjubilanten og Kringkastingsorkesteret er to svært rutinerte institusjoner i norsk musikkliv. Eidsvåg på sin side er en bauta både som låtsmed og formidler, og KORK har vært sparringspartner for artister i alle sjangre, fra Kurt Nilsen til Dimmu Borgir. Og de gir Eidsvåg god plass til å være nettopp den store historieforteller han er. Hør bare på nydelige og ettertenksomme «Evig hvile».

Eviggrønne som «Eg ser» får fremdeles lov til å være naken og sår uten at den lesses ned av gråtende strykere. Nykommer «Parkert» viser at sjefen sjøl fortsatt har både satirisk og funky snert. «Skyfri himmel» skinner ekstra fint med den dimensjonen den forsiktig antydende gitar-twangen får mot det perlende orkesterarrangementet.