- Begrenset hvor «norske» A-ha er

Norske musikere følger A-has fotspor med stor suksess i utlandet, og lite penger tilbake til hjemlandet.

UTLENDINGER?: - Norsk musikkbransje har gått glipp av mye internasjonal kompetanse, mener Waterfall Musics Kai Robøle. Foto: Åsgeir Valldal / Dagbladet
UTLENDINGER?: - Norsk musikkbransje har gått glipp av mye internasjonal kompetanse, mener Waterfall Musics Kai Robøle. Foto: Åsgeir Valldal / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet) At comeback-aktuelle A-ha er ikoniske skikkelser i den norske pophistorien, kan ingen ta fra dem - men at de er en norsk musikkeksport bestrides.

Morten Harket vokste opp i Asker, mens Paul Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen er fra Manglerud i Oslo. Men sett fra musikkbransjen, hvor norske er de egentlig?

- I et eksportperspektiv er det vel begrenset hvor «norske» A-ha er eller var, svarer Kai Robøle, forlegger i Waterfall Music.

Robøle har, med base i Norge, løftet fram norske låtskrivere som Ida Maria og Ina Wroldsen ut over landegrensene. Han forteller at da A-ha genererte de store pengene, med deres tre første album, hadde de både forlag, plateselskap og management i utlandet. 

- Så vidt jeg vet hadde de også sitt eget selskap utenfor Norge, og da kom det ikke mye penger hjem.

Signerte i London Tidlig på åttitallet så A-ha seg nødt til å reise utenlands for å oppfylle drømmene om internasjonal suksess. Den norske musikkbransjen var ikke erfaren nok til å huse guttenes ambisjoner, så de signerte heller platekontrakter i London, og ble medlemmer av den britiske Tono-organisasjonen PRS, framfor den norske.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.