Festspillene i Bergen

Den klassiske musikken er ikke helt død ennå. Dette ensemblet gir håp for fremtiden

Det Norske Kammerorkester med musikalsk maktdemonstrasjon og scenisk lek.

MUSIKALSK GALSKAP: Dagbladets anmelder beskriver Det Norske Kammerorkesters konsert i Logen i Bergen for banebrytende og rystende. Foto: Heiko Junge 
MUSIKALSK GALSKAP: Dagbladets anmelder beskriver Det Norske Kammerorkesters konsert i Logen i Bergen for banebrytende og rystende. Foto: Heiko Junge  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Gidder folk i dag forholde seg til en gammeldags musikkform full av langtekkelige og merkelige ritualer? Den klassiske musikken kan lett gå i glemmeboken hvis opplevelsene blir forutsigbare og lite relevante. Det Norske Kammerorkester (40 årsjubileum i år) har skjønt akkurat dette og inviterte til en feiring der musikalsk galskap var satt i sentrum. Det ble en sekstimers opplevelse med action i fleng. Snippkjolen var kastet ut, og det gjorde noe med publikum. Vi forstod at konsertens budskap ikke var å gjenskape fortidens fortellinger, men derimot å vise noe menneskelig og fundamentalt her og nå. Konserten i Logen i Bergen ble også banebrytende og rystende.

Som i Sjostakovitsj’ «Kammersymfoni» som skar seg inn i sjelen med gru og skrekk. Joseph Haydns «Cellokonsert nr 1» ble kompetent fremført av solist Kian Soltani. Prestasjonen bød på livsglede og eleganse, og intonasjonen holdt et teknisk skyhøyt nivå. Griegs «Fra Holbergs tid» hører til signaturverkene til Det Norske Kammerorkester, og det er lett å høre hvorfor. Velklang og energi, men uten å gå i sødmefellen. «Less is more», heter det. Forbilledlig. Telemanns «Don Quichotte-suite» bød på inderlig musisering og brå kast i klang og rytme. Moderat galskap, men det skulle snart bli mye verre. Et av konsertens høydepunkt var nemlig «Eight Songs for a Mad King» av skotske Peter Maxwell Davies, en av vår tids viktigste komponister som døde i fjor. Verket er komponert i 1969 og bygger på den historiske kong George III som vekslet mellom å være en populær konge og ha tunge psykiske plager. Nils Harald Sødal (tenor) var en eminent solist som hoppet høyt og lavt på scenen, sang mer enn 5 oktaver og viste at kongens galskap for 200 år siden har relevans også i dag. Makthavere med problemer finnes alle steder. Christian Eggen ledet det musikalske ensemblet med sans for dramaturgi og scenisk helhet. Bravo til alle medvirkende her. Nok en rystende opplevelse.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.