En uhyre vittig film, med et vidde så mørkt og så ubehagelig at kan være vanskelig å ta helt inn

FILM: I første omgang virker det både vakkert og enkelt. Den feterte sjefskuratoren Christian (Claes Bang) vil lansere kunstverket «The Square» på museet i Stockholm: En rute på bakken, litt som en kunstens versjon av fotgjengerovergangen: En etablering av en kjøreregel. I dette tilfellet er det snakk om at alle som er innenfor grensene, skal være likeverdige, og ha like plikter og rettigheter. Problemet synes først og fremst å være å selge ideen til publikum.

Klossete møter

Det skal snart være det minste av Christians problemer. For den svenske filmskaperen Ruben Östlund, som konkurrerer i hovedkonkurransen i filmfestivalen i Cannes med «The Square», er uinteressert i det som er lett - og nærmest besatt av det som er klønete og flaut og vanskelig. I sin nye film fortsetter han å se nærmere på alle former for sosiale interaksjoner som bærer galt av sted: Svirebrødrene som trekker hverandre opp til et uhellssvangert prosjekt ingen av dem våger å trekke seg seg fra, kuratoren som konfronteres med hva han egentlig mener med en ullen nettsidetekst han har skrevet, den samme kuratoren som blir med en dame hjem og lurer på om det er på sin plass å kommentere husgorillaen som sitter i rommet ved siden av der forførelsen foregår, performanceprosjektet som foregår lenge etter at alle tror og vil at det skal være over, og ikke vet hvordan de skal slippe unna.