Forfedrene jaktet storvilt og vi duster Pokémon
I en spansk by. Fargene har bosatt seg på husveggene, de biter seg fast oppover bykneikene, der velter jeg meg rundt på den fineste av alle strender.
Sand, hav og vann som holder 26. Saltvannet renser den halvbrune kroppen, mens det kvelden før har vært sjømattapas og hvit munnskjenk og deretter rosado & zen.
Men: Morgenstemninger er kanskje det aller beste med ferien. Det å stå opp, rett etter at det siste norske sangriakoret har lagt seg, gir en helt annet atmosfære, ro og lys. Utenfor vårt svale kvistkammer lå det en katt som så ut som om den hadde jaget gatelangs etter pirrende landsbymus natta lang.
Menn og kvinner i skyggen, på stoler, de hilste og snakket videre. Duften av nybakt brød blandet seg med den salte eimen fra det rare havet. To kruttsterke kaffekopper, en sigarett og de små bølgene slo innover stranda og visket ut eventuelle fotspor, gjorde klart til nye flyktige solbadere.
En tilfeldig bluesgitarist tok etter hvert en dukkert, mens vi bivånet mange av Bård Hoksruds venner der ute i disen på diverse vannscootere. At de gidder å bråke slik på Moder Jord, som har mye annet å bekymre seg over enn disse dustetassene (og dermed kan sutringen begynne på sosiale medier).
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
