I år tar ikke «Paradise Hotel» bare tempen på tidsånden, det treffer g-punktet også
«Paradise Hotel» er i gang, for å si det sånn.
OBS: INNEHOLDER SPOILERE, FOR Å SI DET SÅNN.
Det var den beste av alle tider, det var den verste av alle tider.
Det var en tid for allianser, og en tid for backstabbing av rygg.
En tid for å tildekke skjøre selvbilder med tatoveringer, og kjønnsorganer med digitale sommerfugler.
Det var en tid for å svare alle spørsmål med hel setning, det var en tid for å videreutvikle norsk syntaks hinsides all gjenkjennelse.
Det var en tid for dagsfylla, og en tid for å spille spillet.
Det var tid for Paradise Hotel.
Årets sesong av en av landets flotteste serier – ferdig snakka – den niende i rekken, starter med det veletablerte anslaget «åpningssketsj», som i følge lang og hellig tradisjon helst skal være litt for lang, litt uforståelig, ikke så veldig morsom, og gjerne ganske overflødig. Litt som denne recapen, med andre ord.
I år er vi med bak kulissene i castingprosessen, der selveste Triana I. Glesias avholder audition (skulle trudd hun hadde folk til å gjøre sånt for seg). Men ingen av de som dukker opp er noe brae, det er bare kjendiser som parodierer seg selv, og det var jo tema for i fjor.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
