ALBUM: Er det progrock eller er det rock eller er det jazz? Det er ikke alltid lett å vite, men det er også det som gjør Bushman's Revenge så spennende. Her er de i to utgaver - men ganske sammenfallende.

Dvelende

«Jazz, fritt etter hukommelsen» begynner ganske så heftig, med McCoy Tyners «Contemplation» fra 1967, et typisk trioprosjekt der alle tar sin rettmessige del av oppmerksomheten. Seks minutter flyr unna.

Basstungt

«0500» er mer tilbakelent, med låtkomponist Rune Nergaards bass i sentrum de første to minuttene - før Even Helte Hermansens gitar og Gard Nilssens trommer melder seg på i like store deler.

«Bo Marius» er Hermansens komposisjon, med fokus på hans gitar og mer strømlinjeformet bassing fra Nergaard. Vakker og kontrollert musisering i sju minutter.

Røffere i kantene

Han står også bak «Gamle plata til Arne», som er litt røffere i kantene, med fuzz i gitaren og en mer hardtarbeidende Nilssen. Her vinner jazzen over rocken.

Den amerikanske frijazzeren Albert Ayler har signert «Angels», som er dvelende før den ypper seg mot slutten, før Hermansens «Lola Mit dem Gorgonzola» (!) avslutter på lystig taffeljazzvis. En kul avslutning. Og det er noe med dette bandet og låttitler!