Justice lager disko på den grandiose rockens premisser
Overdrivelsens kunst.
ALBUM: Justice er et slags rockeband.
Det er nok litt flåsete å hevde noe sånt om en fransk houseduo, men Gaspard Augé og Xavier de Rosnay tilnærmer seg dansemusikk på den grandiose gitarmusikkens premisser.
Deres fengslende debutalbum «Cross», som straks fyller ti år, låter nemlig som disko fremført av et tungrockband iført liksminke. Lydbildet er forvrengt, mens volumet er skrudd opp til elleve; Daft Punk-klassikeren «Robot Rock» tatt til det ekstreme.
«Woman» – duoens fargerike tredjealbum – er mildere i kantene, men følger like fullt Yngwie Malmsteens leveregel: «More is more». Ikke bare spiller London Contemporary Orchestra & Choir en sentral rolle på utgivelsen, også alskens instrumentalsoloer er strødd som konfetti utover lydbildet.
Det sier seg selv at dette ikke er musikk ment å tas altfor alvorlig, noe som gjelder så mye frankofil dansemusikk – såkalt «French touch», i stor grad sentrert rundt Ed Banger Records.
Så fort man kveler kynismen blir nemlig «Woman» en ganske gøyal utgivelse å lytte til. Ikke minst er den merkbart mer vellykket enn forgjengeren «Audio, Video, Disco», hvor Justice risikerte å forville seg i prognissegubbens hall.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
