Legg en slagplan, Erna!

Her er ti utfordringer til Erna, Siv, Jonas og de andre partilederne.

REHABILITERING: Mange kommuner har begrenset, eller ikke tilgang, til nødvendig fagkompetanse som inngår i moderne slagrehabilitering, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Tommy Skar , generalsekretær i LHL Hjerneslag og Hogne Jensen , leder i Afasiforbundet i Norge

Publisert mandag 12. september 2016 - 06:00
Sist oppdatert torsdag 30. mars 2017 - 15:43

Alle kjenner noen som har hatt slag, og alle kjenner noen som på et eller annet tidspunkt blir rammet. Et slag kan i løpet av sekunder snu opp og ned på livet til den rammede og de pårørende rundt.

Ingen hjerneslag er like. Utfallene varierer og derfor blir konsekvensene ulike: Afasi (språkforstyrrelser), synsvansker, lammelser, angst, depresjon og kognitiv svikt. I sum kan vi oppsummere slik: Om lag 15–16000 mennesker i Norge rammes hvert år av slag, som i tillegg til å være den viktigste årsaken til alvorlig funksjonshemning også er den tredje vanligste dødsårsaken og den vanligste årsaken til langvarig institusjonsomsorg.

På vegne av de slagrammede, personer med afasi og pårørende har vi ti utfordringer til politikerne:

1. Øk forskningsinnsatsen: Hjerneslagområdet har lenge vært et forsømt forskningsområde. Innsatsen i Norge utgjorde for noen år siden elleve prosent av forskningen på hjertesykdommer og to prosent av kreftforskningen. Som det påpekes i NOU 2015:17 Først og fremst, er slag en sykdom som krever store ressurser. Men med de muligheter som finnes innenfor diagnostikk og behandling, vil en intensivert forskningsinnsats og en styrking av fagmiljøene være av stor betydning. Derfor må innsatsen styrkes og myndighetene må legge fram en opptrappingsplan.