Mot Stortingsgaten er fasader og gesimser polstret med plast og fiberplater. Arkitekt Henrik Bulls sentrale verk er i unntakstilstand og bygningsdeler kan falle i hodet på forbipasserende. Som termometer for landets kulturpolitiske tilstand er dette illevarslende. At Norges hovedscene behandles på denne måten er en hån. Det gir negative signaler til publikum, men også til scenekunstnerne som jobber der. Teaterbygget fra 1899 med sitt eksteriør i nyrenessanse og nybarokk er en perle som fortjener en langt bedre skjebne. Det er ingen tilfeldighet at tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen fikk fredet bygningens fasader og teatersal allerede i 1983.
Nå ringer alarmklokkene. Teatrets personale har plassmangel og store utfordringer knyttet til logistikk og daglig drift. Korridorene er lave og trange, og heisene ineffektive. Scenografi og malersal er lagt til Brobekk utenfor sentrum. Informasjonsavdelingen har i en lengre periode sittet i eksterne lokaler. Produksjonslinjene i scenehuset påvirkes av dette, noe som reduserer smidighet og effektivitet. I teatrets kjeller skal det være fuktskader. Forfallet vil akselerere dersom bevilgende myndigheter ikke snart skjærer igjennom og får på plass et vedtak i Stortinget slik at vedlikeholdsarbeidet kan starte.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.