Angrepene rettes ofte mot en stor gruppe kvinner og menn som fortjener en helt annen oppmerksomhet enn den vi ser i mediene. Dette er de som tar vare på og formidler en stolt bunadstradisjon som fortsatt lever i Norge. Det er de som syr bunader for salg enten fra egen systue eller i husflidsbutikkene. Det er de daglige lederne i disse butikkene som tross aggressiv konkurranse fra aktører med all produksjon i utlandet, opprettholder stoltheten for håndverket og historien.
Det er de som hver dag står i husflidsbutikken og selger, og ikke minst formidler kunnskap om bunad. Det er de frivillige organisasjonene som eier disse butikkene og som bruker et hardt opparbeidet overskudd til å formidle kunnskap om kulturarven i lokalmiljøet gjennom håndverksopplæring for barn og ungdom.
Det er disse lokale husflidslagene som, gjerne sammen med bygdekvinnelagene, hvert år holder bunadskurs for 1500 kvinner og noenogtredve menn. Gjennom de siste hundre årene og fram til i dag har alle disse tatt vare på, rekonstruert, utviklet og videreført en utrolig rik tekstil kulturarv i Norge. I det store arbeidet som er gjort med å ta vare på og rekonstruere kulturarven vår, oppstår det også noen rettigheter. Noen har utarbeidet og eier mønster til den bunaden andre vil kjøpe. Er det urimelig at også disse har fortjeneste på den investeringen de har gjort?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.