DEBATT

DEBATT: Oksen og den fryktløse jenta

Pippi Langstrømpe og Wall Street

Vi heier øyeblikkelig på den standhaftige jenta, men hun er egentlig et markedsføringsstunt.

Pippi Langstrømpe og Wall Street
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den berømmelige okseskulpturen utenfor børsen på Wall Street i New York har fått en utfordrer; en bronseskulptur av en uredd liten jente som står opp mot oksens raseri, og som Dagbladet og de fleste andre medier identifiserer med kvinnemakt og feminisme. Forståelig nok, for når man ser den, tar man naturligvis jentas parti. Det er hun som har det moralske overtaket.

Og det hjelper ikke at okseskulpturen av Artura di Modica har en høyere kunstnerisk kvalitet enn Kristen Visbals skulptur av jenta. Det er jenta vi identifiserer oss med, det er hun vi heier på. Den lille mot den store. David mot Goliat. Espen Askeladd mot trollet. Eller den ukjente studenten med plastposene i hånda som sto og sperret veien for tanksen under studentopprøret i Kina i 1989.

Men hva er så bakgrunnen for denne skulpturen? Den er rett og slett et markedsføringsstunt av et av verdens største reklamebyråer, MC Cann, betalt og bestilt av State Street, som forvalter verdier for 20900 milliarder kroner, mer enn det dobbelte av det norske oljefondet. Og poenget? Jo, å øke kvinneandelen i styrerommene og i ledelsen av slike konsern. Kort sagt, at kvinner må få den samme rett og mulighet til å drive med nettopp det oksen uttrykker; Wall Streets ustoppelige framgang, oppgang og dominans.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.