Heldigvis er det artister som aldri blir A4

ALBUM: Som eneste faste medlem i The Mountain Goats siden starten (Peter Hughes har vært med siden 2002 og Jon Wurster siden 2008) er den eksentriske vokalisten, pianisten og låtskriveren John Darnielle blant de få som er igjen av de ekte lo fi / alternativ--heltene. Howe Gelb er en annen.

15 album

Siden 1995 har Darnielle gitt ut 15 album under Mountain Goats-navnet uten at verden har brydd seg veldig med det. Undertegnede havnet på kroken da «Get Lonely» fascinerte kraftig i 2006.

Historieforteller

Det skyldes blant annet at han er en utmerket historieforteller. Utgivelsene har det med å ende opp som konseptalbum. Forrige gang var det wrestling (profesjonell bryting), denne gang tar han utgangspunkt i oppveksten og det å finne sin plass blant de «utstøtte» - i dette tilfellet i goth-miljøet. Likevel er det ikke goth-musikk vi får høre, bare referanser til sjangeren (som The Cures Robert Smith, det glemte bandet Gene Loves Jezebel , Sisters of Mercy-medlem Andrew Eldritch, Siouxsie and the Banshees og låten «For The Portuguese Goth Metal Bands»).

Lavmælt

Og mens «Beat The Champ» (2015) var uvanlig variert og mer rocka - og også mer ujevn - enn vi er vant til, er han i «Goths» tilbake i det mer lavmælte hjørnet. Vi liker ham best der, sjøl om også «Goths» har sine opptempo-øyeblikk. «We Do It Different On The West Coast» er et fengende høydepunkt, mens «Paid in Cocaine» og nøkkelsporet «Abandoned Flesh» har en Van Morrison-stemning over seg. Det skyldes blant annet nykommer Matt Douglas' inntreden i bandet.