2710 flere statsansatte med de blå-blå

Regjeringen lovte å effektivisere og avbyråkratisere forvaltningen. Så langt har det ført til 2710 flere statsansatte i løpet av de siste fire årene. For eksempel har antallet som jobber hos fylkesmennene økt med 11 prosent med «denne regjeringen». Og bare i fjor økte antall kommuneansatte med nesten 10.000.

Siden 2013 er det blitt 23 færre ansatte i departementene, mens de er fått 1041 nye kolleger i direktoratene og det er ansatt 1692 flere i de øvrige, såkalt ytre statsetatene. Til sammen har den statsforvaltningen vokst med 2710 ansatte – fra 83.959 ansatte til 86.669.

Snikskryt?

Nylig gikk kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ut og fortalte at veksten i byråkratiet har avtatt. Mens veksten i antall ansatte var på 1,8 prosent under den forrige regjeringen (mellom 2009 og 2013), var den på kun 1,4 prosent mellom 2013 og 2016, viser tall fra Difi.

Det ansettes fortsatt stadig flere i statens direktorater og etater, men det kommer ikke til så mange som det har gjort de seneste årene, er gladsaken fra Sanner & co.

I fjor – mellom 2015 og 2016 – vokste det imidlertid på seg litt ekstra – 2,7 prosent. Ifølge ett av direktoratene – Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) – skyldes veksten det siste året at fire av direktoratene har hatt en spesiell utvikling:

• UDI har fått flere ansatte for å håndtere en økning i antall saker i asylavdelingen.
• Direktoratet for e-helse som har fått nye oppgaver i forbindelse med opprettelsen av direktoratet den 1.1.2016.
• Statens vegvesen, Vegdirektoratet, har økt arbeidsmengde og økt ambisjonsnivå, men også vakanser og naturlige svingninger i et stort direktorat.
• Tolldirektoratet har fått økt ambisjonsnivå på sitt område.

Disse fire direktoratene har samlet en økning i antall ansatte på 377 mellom 2015 og 2016, av de totalt 444 for alle de 64 direktoratene, heter det fra Difi.

Kutt bevilgninger – fjern reguleringer

Så er regjeringens store avbyråkratiseringsprosjekt vellykket eller en fiasko?

Rune Jørgen Sørensen er professor i statsvitenskap og politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han påpeker at oppskriften på avbyråkratisering er såre enkel:

– Hvis du skal avbyråkratisere må du gjøre to ting: Kutte bevilgninger og fjerne reguleringer.

– Det er det viktigste. Så enkelt er det, sier professor Sørensen.

Men det er nok kun på papiret dette er enkelt. Statsforvaltningen arbeider jo med ulike forskrifter og lover. De sørger for at regjeringen og Stortingets vedtak blir fulgt opp og de implementer og sørger for gjennomføring av vedtatt politikk overfor blant annet kommuner, næringsliv, organisasjoner og borgere.

Dersom det ikke blir færre lover og reguleringer, blir det vanskelig å kutte antall ansatte i forvaltningen også.

– Men vil ikke regjeringen kunne si at det er nettopp det den driver med? Kutter bevilgninger og fjerner reguleringer?

– Nei. De øker jo bevilgningene til forvaltningen. Og dermed vokser byråkratiet. Det er faktisk så enkelt, sier Sørensen.

11 prosent vekst hos fylkesmennene

Når det gjelder forvaltnings ytre etater – Nav, Skatteetaten, universiteter og høyskoler og andre – har veksten her vært høyere under de blå-blå enn under de rødgrønne. Gjennomsnittlig årlig vekst i direktoratenes ytre etater var på 1,2 prosent mellom 2013 og 2016, mens den var på 0.8 prosent i perioden 2009-2013.

Og hos de 16 fylkesmennene – som er statens representant ute i regionene – har man virkelig lagt på seg under de blå-blå. Antall ansatte har økt med 261 – 11 prosent mellom 2013 og 2016.

Nå står vi som kjent foran en regionreform som innebærer færre fylker – eller regioner – men om det fører til færre ansatte, er neimen ikke sikkert. For eksempel har Agder fylkesmannsembete flere ansatte i dag enn de hadde hos fylkesmannen i både Aust- og Vest-Agder før de to sørlandsembetene slo seg sammen fra 2016.

Det samme skjedde også da man la ned Fiskeridepartementet og la det inn under Næringsdepartementet – antall ansatte i det nye Nærings- og fiskeridepartementet er flere enn det var i gamle NHD og Fiskeridepartementet til sammen.

Og legger vi på kommunal forvalting, så blir bildet enda mer esende: Tall fra SSB viser at fra 2015 til 2016 så økte antall sysselsatte i kommune-Norge med nesten 10.000 ansatte kun i løpet av det siste året. Dessverre har SSB endret datagrunnlaget for disse tallene i 2015, så det tidligere statistikk kan ikke sammenlignes.

Våger ikke prioritere

Det er med andre ord er ikke lett å effektivisere og avbyråkratisere antall offentlige hoder.

Men med færre kommuner, blir det kanskje færre ansatte og mindre byråkrati?

Professor i politisk økonomi, Rune Jørgen Sørensen, er ikke så sikker på det.

Ifølge BI-professoren er erfaringene fra fusjoner i både privat og offentlig sektor at de kun gir effektive gevinster dersom begge parter er innforstått med forutsetningene om hvordan og hvor effektivitetsgevinstene skal vinnes på forhånd.

– Spørsmålet er om de kommunene som nå skal slå seg sammen er villige til å bli enige om slike forutsetninger. Vi ser at veldig mange kommuner har avtalt seg i mellom at ingen skal miste jobben og at de ansatte skal drive med det samme som de gjorde før.

– Da vil det ikke bli mye avbyråkratisering, påpeker Sørensen.

– Man kan jo argumentere med at det vil skje en avbyråkratisering av seg selv med tid og stunder. Men som økonomien John Maynard Keynes sa det, «med tid og stunder er vi alle døde».

– Så regjeringens avbyråkratiseringsprosjekt ser ikke helt enkelt ut, nei, konstaterer Sørensen.

En ting Rune Jørgen Sørensen mener er et fornuftig grep er regjeringens effektivitetskrav gjennom kutt i rammebevilgningene til alle forvaltningsetater på 0,6 prosent – prosentsatsen har variert fra 0,5 til 0,8 prosent i de ulike statsbudsjettene.

– Det gir politikerne handlingsrom, og det er bra, mener Sørensen, men legger til et stort «men»:

– Men på den annen side så virker det jo som om de pengene de sparer inn her, går til å øke bevilgningene eller antall ansatte andre steder. Dermed går vinninga opp i spinninga.

Professor Sørensen har en klar oppfatning om hvorfor politikerne det så vanskelig å avbyråkratisere offentlig forvaltning:

– Politikerne har ikke vært tvunget til å prioritere, og derfor har man ikke prioritert.