– Kan ikke betale regninger med lønn i himmelen

Frivillige jobber stort sett uten lønn. Samtidig er det mange fast ansatte i frivillige organisasjoner som Røde Kors, Sjømannskirken og de politiske partiene som sørger for å legge til rette for det frivillige arbeidet. Disse blir stadig mer frustrert av det de mener er dårlige arbeidsforhold, viser en fersk undersøkelse YS har fått utført.

– Vi ser store utfordringer ikke minst knyttet til arbeidstid, overtid og lønnsutvikling. Våre medlemmer er stolte over å jobbe i disse ulike organisasjonene. Samtidig er det på sin plass å sikre at også de får skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Idealisme og god samvittighet betaler ingen regninger, sier sier Arnfinn Korsmo, leder YS-forbundet Negotia.

• Les også: – Vil ikke bli redusert til et statlig underbruk

YS-forbundet Negotia er i gang med å arrangere et kompetanseseminar for tillitsvalgte som representerer hundrevis av arbeidstakere i frivillige organisasjoner.

Nå har de gjennomført en undersøkelse der tillitsvalgte peker på utfordringer som er speilet vanskelige i frivillighetssektoren.

Overtid blir dugnad

Negotia mener at det ikke er riktig at de som er arbeidstakere skal jobbe «gratis» eller med dårligere arbeidsvilkår enn andre ansatte.

– Det som er spesielt med frivillige organisasjoner er jo at idegrunnlaget er ideelt eller ideologisk og at kjernen i virksomheten er store grad av gratis arbeidsinnsats som organisasjonens medlemmer yter, sier Korsmo.

• Les også: Alle partiene vil innføre full momskompensasjon

Han peker på utfordringer som ikke minst knytet til arbeidstid, overtid og lønnsutvikling. Altså klassiske spørsmål som knytter seg til lov- og avtaleverk.

– I frivillig sektor skjer mye av arbeidet utenom tradisjonell arbeidstid på tidspunkt de frivillige har tid til å engasjere seg. Da forventes det ofte at de ansatte også stiller opp, selv om de har jobbet på dagtid for å legge til rette for ulike aktiviteter på kveldstid eller helg. Normalt vil man tenke at ubekvem arbeidstid vil utløse overtid eller avspasering, sier Korsmo.

Fra gammelt av har dette ikke være noen selvfølge. Tvert i mot har mange tenkt at ingen ikke skal tjene penger på frivillighet. Videre at noe av belønningen er å få lov til å være en del av det ideelle arbeidet.

– Betalingen er varme ord og «lønn i himmelen» for å si det litt enkelt. Det er flere slike problemstillinger vi nå setter søkelys på. Alle forstår at ingen kan betale regninger med «lønn i himmelen».

• Les også: Slik kan frivilligheten styrkes gjennom digitalisering

Disse utfordringene er ikke nye for forbundet, men de går nå mer systematisk til verks.

– Heldigvis opplever vi at stadig de frivillige organisasjonene i økende grad blir profesjonelle arbeidsgivere. Likevel er det behov for å forsterke forståelsen av forpliktelser man har som arbeidsgiver etter både lov- og avtaleverk. Fremover håper vi derfor å få enda mer orden på arbeidsforholdene i hele det frivillige Norge, sier han.

Urettferdig arbeidsmiljø

I undersøkelsen som ble gjort av Negotia i forkant av konferansen, svarer 25 tillitsvalgte på hva de oppfatter som de største utfordringene på arbeidsplassen.

– Ubekvem arbeidstid er ikke uvanlig og terskelen for "dugnadsarbeid" er kanskje også lavere. Det kan være en utfordring, svarer en tillitsvalgt anonymt i undersøkelsen.

Samtidig påpeker tillitsvalgt at det å være ansatt i frivillig organisasjoner også har sine fordeler:

– Jeg tror blant annet at flere ansatte i organisasjoner opplever at de har en viktig og meningsfull jobb enn ansatte i andre typer virksomheter, svarer personen.

• Les også: Mental og økonomisk helse hånd i hånd

Utrykk som «Urettferdig arbeidsmiljø», «omstilling» og «manglende fokus på godt arbeidsmiljø» blir også brukt for å beskrive utfordringer i frivillighetssektoren blant de tillitsvalgte.

– Utfordringen ved å være ansatt i en frivillig organisasjon er at selv om man har profesjonalisert sekretariatene, så er ikke profesjonaliseringen implementert. Det blir mye omkamper. Her har man litt vanskelig får å se grensene mellom ansatt og dugnad/frivillighet, skriver en annen anonymt i undersøkelsen.

Uklare vilkår i utlandet

Mange av Negotia-medlemmene er ofte på utenlandsoppdrag. De reiser i forbindelese med utenlandske oppdrag og jobber annerledes enn medlemmene som er tilknyttet politiske organisasjoner.

I noen tilfeller må de ansatte sammenligne seg med andre vilkår og annen form for dialog enn det man gjør her i Norge.

– Det er ikke like godt utviklede trepartssamarbeid rundt omkring i verden. Når man har et oppdrag sør for ekvator, kan mange av de vilkårene som vi har opparbeidet i Norge oppfattes som nokså lukrative for andre nasjoners systemer, sier Korsmo.

• Les også: Dårlig arbeidsmiljø: Mister 15 timer i uka per ansatt

Videre forklarer han at det kan for noen virke litt rart at man skal ta med seg vilkår som er tilpasset en norsk virkelighet inn i en asiatisk virkelighet.

– Er man ansatt i et selskap og forholder seg til norsk arbeidsgiver, er det likevel norske vilkår som gjelder, understreker han.

Tillitsvalgte i frivillighetssektoren har krysset av fire temaer som de er mest opptatte av:

Kilde: YS-forbundet Negotia.

Plages av uklare avtaler

Negotia opplever at organisasjonene har informasjonsmøter, men at det ikke nødvendigvis er drøftinger eller forhandlinger eller tilrettelegging av vilkår i disse møtene.

– Det virker som dette er et generelt behov i de fleste frivillige organisasjoner. Man må skjerpe litt mer innrettingen på hvordan den norske modellen faktisk skal fungere, sier Korsmo.

Det er to ting som plager de ansatte i frivillighetssektoren: medbestemmelse og respekten for lov og avtaleverk. Mange av de ansatte i frivillige organisasjoner blir sett på som frivillige om de deltar på aktiviteter utenom arbeidstiden.

– Jobber du i serviceorganisasjoner er det nok en del som bruker mye av fritiden sin på arbeidsgiver uten å få det kompensert. Det som gjenspeiler behovet til de tillitsvalgte er at de blir sett på som arbeidstakere og ikke frivillige på arbeidsplassen, sier han.

For å få på plass gode avtaler, er man avhengig av den enkeltest vilje om å gå i dialog – både fra arbeidstaker og arbeidsgiver sin side.

– Av og til kan dette være litt utfordrende, rett og slett fordi man møter lovgiving utenlands som er annerledes enn i Norge. Innenfor de politiske partiene er det sterkere grad av tilhørighet enn det er for de som jobber i frivillige organisasjoner som er mer internasjonalt rettet, sier Korsmo.

Han forklarer at de ansatte som blir værende i organisasjonene over lengre tid er veldig ofte innstilte på å bli værende til tross for at de ikke blir «tatt på alvor som arbeidstaker».

– De som bare er innom organisasjonene og finner raskt ut at her er vilkårene relativt dårlig ivaretatt, forsvinner ganske fort, avslutter han.