Gode relasjonsbyggere, svake beslutningstagere

Psykologien har gjort sitt inntog i lederutvikling. Konsepter som «relasjonsledelse» og «emosjonell intelligens» legger psykologiske perspektiver til grunn for hvordan ledelse bør og kan utøves. Norsk Psykologforening har på sin side vært opptatt av at psykologer ikke må nøye seg med å sitte på sidelinjen som rådgivere; de må selv gå inn i lederrollen og bruke psykologien i det daglige lederarbeidet. Er det da slik å forstå at psykologer har bedre forutsetninger enn andre for å lykkes som ledere?

Dette er noe av bakgrunnen for en vitenskapelig studie gjort av Per A. Straumsheim, Kyrre Moen og Lars Jørgen Berglund, som er beskrevet i artikkelen «Takle utfordringer eller tukle med relasjoner? Psykologers forutsetninger for god ledelse» i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

I artikkelen tar de for seg psykologers refleksjoner rundt egen profesjons positive og negative forutsetninger for praktisk ledelse. De har funnet at psykologer antar at de har en del positive forutsetninger som gjør dem i stand til å utøve relasjonsorientert ledelse, men de finner også at psykologene kan være svake i styrings- og beslutningsoppgaver som ligger i en lederrolle.

Henning Bang, siviløkonom, psykolog og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har jobbet mye med organisasjoner, teamprosesser og ledelse. Han bekrefter at psykologers relasjonskompetanse både kan være en gullgruve og en fallgruve når det gjelder det å lede.

Trygge relasjoner

Evnen til å skape trygge relasjoner er avgjørende for psykologer i klinisk arbeid. Ifølge artikkelen til Straumsheim, Moen og Berglund har da også psykologer høy relasjonell kompetanse. I tillegg påpekes det at psykologer er trent til å skape endring og utvikling, noe som gir dem gode forutsetninger for ledelse. Psykologer har en utstrakt evne til å motivere og bygge den enkelte, til å se potensial og bistå i realiseringen av dette, heter det i studien. Men det pekes samtidig på at relasjonskompetansen må tilpasses ledelse, siden den i utgangspunktet er utviklet med hensyn til klinisk arbeid.

Bang er enig i at det er særlig to ting som gir psykologer fortrinn som ledere; kunnskap og trening i å bygge relasjoner og å skape endring. Gjennom profesjonsstudiet får man god trening i relasjonskompetanse, særlig når det gjelder empati og å skape trygge, robuste relasjoner. Det legges også vekt på å utvikle endringskompetanse – først og fremst på individnivå; atskillig mindre på systemnivå. Alt dette er nyttig å ha med seg som leder. Samtidig peker Bang på farene ved å legge for stor vekt på relasjoner.

– Ledelse er mer enn relasjoner

– Ledelse er mye mer enn relasjoner, det har mye med styring og beslutninger å gjøre; herunder evnen til å fatte beslutninger som kan gå utover individets tilfredshet. For som leder må du noen ganger fatte beslutninger som ikke er til det beste for den enkelte medarbeider, sier Henning Bang.

I den nye studien om psykologer og ledelse tas det høyde for at et stort fokus på det relasjonelle kan gi for lite fokus på styringsoppgavene. Det som i utgangspunktet er et fortrinn kan altså bli en fallgruve. Bang utdyper, og forklarer at når man blir god til noe, risikerer man å utvikle et overslag av det man er god på. En styrke kan bli en svakhet når man må opptre i en krevende og sammensatt lederrolle.

– Min bekymring er at når man blir god på og veldig opptatt av relasjonene, kan det gis forrang fremfor å oppnå gode saksresultater. Man kan bli så opptatt av å utvikle og opprettholde gode relasjoner at man ikke tar de grepene som er nødvendige for å oppnå de resultatene som kreves, sier Bang, som viser til at det er viktig at psykologer balanserer relasjonskompetansen med blant annet økt kunnskap om strategier, budsjett, organisasjon og marked.

Beslutningsvegring

I studien pekes det på at psykologer har en tendens til beslutningsvegring i lederrollen.

– En tålmodig og tilbakelent holdning, ofte positiv i terapeutisk arbeid, kan bli en hindring når psykologer praktiserer det i for stor grad i sitt lederskap. Dersom alle sider av en sak skal belyses før beslutninger tas, går det ut over handlekraften. Kritisk refleksjon og tendens til å problematisere kan bli en hindring når en må forholde seg til gitte rammebetingelser og korte tidsfrister, heter det i studien.

Det pekes videre på at psykologer må øve seg på å kunne ta raske beslutninger på et ufullstendig beslutningsgrunnlag. Bang mener på sin side at det blir for enkelt å si at psykologer sliter med beslutningsvegring. Han mener at poenget er at de ikke er trent til å fatte beslutninger, særlig beslutninger som er nødvendige for organisasjonens verdiskapning, men ikke nødvendigvis gode for individet.

Ifølge studien har psykologer en tendens til å vie for lite oppmerksomhet til samfunnsoppdraget, styringssystemene og organisasjonen. Bang er enig, og sier at psykologer i særlig grad har for liten forståelse av organisasjonssystemer, makt, gruppedynamikk og konflikter, hierarki, politiske spill og marked.

– Nesten pinlig

– Har du inntrykk av at psykologer er ettertraktede som ledere?

– Ikke spesielt. Det betyr imidlertid ikke at psykologer ikke er ettertraktede som ledere. Men jeg har ikke inntrykk av at næringslivet eller offentlig forvaltning aktivt søker etter psykologer til lederposisjoner. Derfor er det nesten pinlig at 39 prosent av medlemmene i Norsk Psykologforening, slik artikkelen påpeker, tror at de er bedre egnet som ledere enn andre. Jeg vil tro at man skal slite med å finne støtte for hypotesen om at psykologer er bedre egnet til å lede enn økonomer, ingeniører og jurister.

– Hva tenker du er det viktigste psykologer kan bidra med som ledere?

– Du kommer ikke utenom relasjons- og endringskompetanse hvis du skal lykkes som leder i dag. Selv om gode relasjoner ikke er nok, så er det vesentlig for å få til et godt samarbeid – både med enkeltpersoner og mellom avdelinger. Og hvordan man gjennomfører endringer blir ikke mindre viktig. Endring skjer raskere i dag enn tidligere og færre kan si at de ikke trenger å endre seg. Hvordan skal man da få mennesker til å like å gjøre ting de aldri har gjort før? Hvordan skal man få mennesker til å endre rutinene?

– Psykologi blir viktigere

– Er det viktigere å lære for eksempel økonomer og jurister psykologi enn å få flest mulig psykologer til å bli ledere?

– Det er kjempeviktig å lære økonomer, jurister og ingeniører psykologi. Samtidig er det viktig å lære psykologer økonomi, arbeidslivsjuss og organisasjonsforståelse. De får i veldig liten grad organisasjonsforståelse gjennom profesjonsstudiet i psykologi. Det er ikke slik at hvis du er en dyktig kliniker med relasjonskompetanse, så er det enkelt å lede. Det er for snevert å tenke at relasjonskompetanse er ledelse. Det er atskillig flere ting som er viktig for å lykkes som leder. Ledelse handler om resultater. Du skal oppnå målene. Og målene vil sjelden være å oppnå gode relasjoner.

– Psykologien har utvilsomt gjort sitt inntog i ledelse. Har psykologien blitt en fagdisiplin alle må lære?

– Ja, og jeg tror at det blir viktigere etter hvert som flere arbeidsoppgaver blir digitalisert. Det er mye vanskeligere å digitalisere relasjonsarbeidet. Relasjonskompetanse vil aldri bli umoderne eller uviktig. Psykologisk kompetanse kommer til å bli viktigere og viktigere. Alle burde tilegne seg det.

– Du har erfaring både som psykolog og leder. Hva slags ledertype er du?

– Ja, si det. Jeg er veldig engasjert og energisk, ambisiøs, lett irritabel, og som andre psykologer opptatt av relasjoner. Og jeg har humoristisk sans. Det kommer godt med.