Trump i gjørma

Historien er full av eksempler på politiske ledere som endte opp som en ulykke for det landet de fikk ansvar for å styre. Størst risiko for at det kan gå galt er det i de landene der den øverste leder har stor makt. Det kommer neppe til å gå helt galt med USA om Donald Trump roter det enda mer til enn han alt har gjort fordi både domstolene og Kongressen har vide fullmakter til å holde en president i ørene. Det er det Donald Trump har opplevd de snart 100 dagene han har sittet med makten.

På det utenrikspolitiske området har USAs president størst handlingsrom. Når det svikter her, har Donald Trump ikke andre enn seg selv å skylde på. På det innenrikspolitiske området har Trump forsøkt å vise handlekraft. Det meste har riktignok ikke blitt til mer enn slag i luften. Trump mestrer ikke det politiske håndverket. Næringslivet, som hadde store forhåpninger til ham, holder på å miste troen på at han vil bety en vesentlig forskjell. Fallet på børsen er et bevis på det. Det er nå bare 35 prosent av amerikanerne som synes han gjør en god jobb. Det er et historisk lavmål etter så kort tid.

Et talekor

På det utenrikspolitiske området er mangelen på lederskap mest påtagelig. USA taler ikke bare med to tunger. Det er et helt talekor som melder seg på. Hva mener USA om Korea, Midt-Østen, Syria, EU og NATO? Det ene den ene dagen, og noe annet neste dag.

Noe er blitt bedre. Forsvarsminister James Mattis kan sine saker. De har fått med seg i Nato at han ikke akter å eksperimentere med USAs forsvarspolitikk. Han vil bli en krevende mann for de andre medlemslandene i NATO fordi han mener alvor med at bevilgningene til NATO må økes radikalt. Tysklands nye utenriksminister Sigmar Gabriel er lettere sjokkskadet over hva USA mener de må bidra med.

Rex Tillerson har internasjonal erfaring som forretningsmann så det holder, men han er temmelig grønn politisk. Han har startet pent og forsiktig. Etter hvert bør han bli stand til å takle de utenrikspolitiske utfordringene.

Donald Trump snublet i starten, da hans nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn måtte trekke seg fordi det viste seg at han hadde snakket usant om sin kontakt med Russland. Da han fikk tauet inn general H.R. McMaster i denne posisjonen, ble det tydelig at Trump ville omgi seg med folk som hadde kompetanse, ikke bare de rette meningene.

Krisen i Syria

De siste dagene har USA kommet med motstridende uttalelse om krisen i Syria. Det førte til at McMaster fikk fjernet Trumps nære rådgiver, Steve Bannon, som fast medlem i Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC). Bannon var valgkampleder for Trump. På mange måter er det Bannon som skapte den Trump som vokste fram i valgkampen. Bannon er en sterk ideolog som er opptatt av å bygge ned maktapparatet i og rundt Det hvite hus. Alt tyder på at Bannon har hatt sterk innflytelse over det Trump har foretatt seg som president. Det har luktet Bannon lang vei i Det hvite hus.

Trump har ikke lykkes med sine første 100 dager. McMaster har nok gitt beskjed om at han vil ha kontroll over de råd Trump mottar når det gjelder sikkerhet. Trump må gjerne drive symbolpolitikk og slå om seg med ideologiske markeringer, men ikke på det sikkerhetspolitiske området uten av saken er skikkelig drøftet og forankret. Beviset for at Trump har forstått hva McMaster sier, er at Bannon er blitt nedgradert.

James Mattis, Rex Tillerson og H.R. McMaster har ikke mye politiske erfaring de kan vifte med. Men de vet hvordan organisasjoner fungerer, hvordan kompliserte prosesser må ledes og beslutninger fattes. De vet at de må være lojale mot Donald Trump, hvis ikke vil de få sparken. Samtidig er de ledere som vil ha klarhet i hvilket ansvar og myndighet de har. De godtar ikke at det blir rotet til på deres område uten at de kjenner premissene og er aktivt med å legge til rette for de beslutninger som skal fattes og de posisjoner som skal inntas.

Det er kaos rundt Trump på flere områder. Det blir ikke bedre, som regel verre, når han begynner å tvitre i et forsøk på å beholde initiativ og retning i en sak. Det beste Trump kan gjøre er å satse på at James Mattis, Rex Tillerson og H.R. McMaster er i stand til å utmeisle en klar politikk på de områdene de har fått ansvar for. De er opptatt av realiteter. De er eksperter på å forholde seg til en kompleks verden. De vet alt om hva man ikke skal foreta seg for å gjøre ting enda mer komplisert. De kan ikke be Donald Trump holde fingere fra fatet. De kan håpe på at han forstår at det er det han bør gjøre. Det går ikke an å drive utenrikspolitikk via Twitter og servere på sparket-uttalelser om sensitive spørsmål.

Donald Trump får herje på hjemmebane med Steve Bannon på slep. På det utenrikspolitiske området er alle tjent med at Trump framfører de manus som James Mattis, Rex Tillerson og H.R. McMaster tildeler ham. De er alle mer på høyde med situasjonen på sitt område enn Trump.