Samfunnsansvar
• Dårlig styring • Manglende kontroll • Mangelfull regelforståelse
Riksrevisjonen har funnet «flere alvorlige mangler» etter en gjennomgang av myndighetenes salg av jagerfly. Forsvarsministeren stiller seg undrende til kritikken.
Norske myndigheter brukte 13 år på å kvitte seg med 15 F-5 jagerfly. Prosessen ble avsluttet etter at Forsvaret solgte to F-5 jagerfly til det private, amerikanske selskapet Northern General Leasing LCC (NGL) for i overkant av 200.000 kroner i 2015.
De øvrige flyene er gitt bort til skoler og et museum (12 stk.), og ett brukes til øving.
Flyene ble lagt ut for salg allerede i 2002, med en minstepris på 100 millioner kroner.
I etterkant av salgene ba Stortinget Riksrevisjonen om å gå gjennom hele prosessen. Nå er dommen klar:
Riksrevisjonen har funnet «alvorlig mangler» i «forståelse av regelverk for eksportkontroll, sporbarhet av viktig dokumentasjon, likebehandling av mulige kjøpere og tilrettelegging for å oppnå best mulig økonomisk resultat av salget» heter det i rapporten som ble lagt frem tirsdag.
– Forsvarets interne kontroll har vært for dårlig, og Forsvarsdepartementet har ikke fulgt opp sitt overordnede ansvar godt nok, sier Riksrevisor Per-Kristian Foss.
I meldingen fra Riksrevisjonen trekkes et salgsforsøk til Hellas i 2003 frem.
Avtalen viste seg å involvere en sentral representant for israelsk forsvarsindustri, og Forsvaret hadde ikke sjekket eierforholdene før en bindende avtale med et antatt gresk selskap høsten samme år ble undertegnet.
– Saken illustrerer manglende rutiner for kontroll av mulige kjøpere av forsvarsmateriell, til tross for Forsvarets ansvar som eksportør. Dette er svært alvorlig, siden kontroll av mulige kjøpere skal bidra til å sikre at Norge ikke selger militært materiell til områder der det er krig eller der krig truer, sier Foss.
Sterkt kritikkverdig
Riksrevisjonen konkluderer også med at verken Forsvaret, Forsvarsdepartementet eller Utenriksdepartementet har hatt god nok arkivering og dokumentasjon av salgsprosessen.
«Forsvarets logistikkorganisasjon har ikke hatt rutiner og systemer som har sikret at viktig dokumentasjon ble arkivert, og det foreligger ikke alltid begrunnelse for de beslutningene som er tatt,» skriver revisjonen i en pressemelding.
Det vises til tilfeller i Forsvarsdepartementet der saksbehandlingen ved flere tilfeller ikke er dokumentert og at dokumentasjon ikke finnes.
«Utenriksdepartementet mangler journal som gir oversikt over dokumentene om F-5-flyene i arkivet for eksportkontroll, og har ulike versjoner av dokumenter der det har vært uklart hva som er endelig versjon. Det er også tilfeller av arkivverdige e-poster som ikke er arkivert,» skrives det videre.
Foss kaller dette «sterkt kritikkverdig».
Millioner ut vinduet etter møteglipp
I salgsprosessen var det også flere brudd på prinsippet om likebehandling av mulige kjøpere, mener Riksrevisjonen. Det kan ha ført til at det i det endelige salget ikke ble lagt til rette for å oppnå best mulig pris.
Ifølge Foss var de aktuelle flyene i mange år lagret hos selskapet NGL, som til slutt ble kjøper.
– Ansatte i NGL var til stede under forhandlingene med Spania i 2014 og overhørte prisen Norge var villig til å selge flyene for. Dette kan ha medvirket til at prisen til NGL ble så lav som 116 000 kroner per fly. NGL var så sent som i 2012 villig til å betale 5,1 millioner kroner per fly, sier Riksrevisoren.
– Ikke direkte relevant
I et brev til Riksrevisjonen, datert 22. mars i år, svarer Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på kritikken.
Der heter det blant annet at «jeg bestrider ikke funnene (…). Min vurdering er imidlertid at dokumentutkastet ikke tegner et representativt bilde av forholdene i Forsvaret knyttet til avhendig av materiell».
Forsvarsministeren skriver også at det alle funnene etter hennes syn ikke er «direkte relevante for avhending av andre typer materiell, og enkelte av Riksrevisjonens merknader kan også synes unyanserte.»
Eksempelvis stiller hun seg undrende til Riksrevisjonens slutninger rundt salgsforsøket til Hellas. Hun mener Forsvarsdepartementet har lagt frem dokumentasjon som indikerer at Utenriksdepartementet var «vel informert om salgsprosessen» og at de vurderingene i saken ble gjort i samråd mellom departementene.
Andre slutninger statsråden seg imidlertid bak, samtidig som hun bemerker at det i senere år er kommet på plass en rekke tiltak for å bedre manglene som er påpekt i Riksrevisjonens rapport.
Eksempelvis ble det fra nyttår 2016 etablert en egen etat for forsvarsmateriell.
«Det var behov for mer strategisk styring blant annet av avhending av militært materiell,» skriver Forsvarsdepartementet i en medling.
Hensikten med den nye etaten var å sikre «grundig, veldokumentert og forsvarlig forvaltning i sektoren.»
«Som en konsekvens av innstrammingene, som blant annet reduserer salg til private, antas det at inntektene fra avhendet materiell vil bli lavere. Utgiftene til destruksjon og lagring vil derimot øke som følge av disse endringene,» heter det i departementets uttalelse.
