Bilde 1 av 6
Reportasje

Motemakt i drakt

Chanel valgte å vise sin Paris Cosmopolite-kolleksjon på Ritz i desember. Slik satt de både den franske hovedstaden og seg selv solid tilbake på kartet som verdens mektigste motestormakt.

Ernest Hemingway skrev en gang; «Når jeg drømmer om livet etter døden, tar drømmene alltid plass på Paris Ritz.»

Kanskje tenker Karl Lagerfeld det samme? 6. desember valgte han i hvert fall å vise Chanels nye kolleksjon «Chanel Cosmopolite 2016/17» på det sagnomsuste luksushotellet på Place Vendôme i Paris 1’ste arrondissement. En draktdemonstrasjon i særklasse.

Kolleksjonen var Chanels siste for i år, og ble vist i anledning den franske Metiers d’Art, er motehusenes årlige feiring av alle håndverkerne som jobber med å gjøre kolleksjonene deres så eksklusive og attråverdige. Da modellene trippet gjennom Ritz’ salonger på myke tepper til tonene av «Puttin’ on the Ritz» reiste publikum seg og brøt ut i spontan applaus. Noen tørket tårene. Andre klemte hverandre. Designer Karl Lagerfelds budskap var krystallklart: Terror og skandaler kan skremme, men Paris ER fortsatt motens storstue. Vive la France!

Det var gigantenes kamp denne mandagen. For parallelt med Chanelshowet gikk nettoverføringen av undertøysgiganten Victoria’s Secrets årlige catwalkshow globalt, og det ble spekulert ivrig i hvem som ville få mest oppmerksomhet og ikke minst: hvem som hadde valgt å gå på catwalken for hvem. Om den amerikanske trusegiganten vant «krigen» i sosiale medier, der modellenes gjøren og laden var blitt nøye dokumentert på Instagram og Snapchat i mange uker før showet, var det lite som tydet på at Chanel hadde problemer med å trekke sterke navn til sitt show: på catwalken på Ritz gikk supermodeller som Cara Delevingne, Lottie Moss og Georgia May Jagger side om side med kjendisbarn- og barnebarn som Sofia Richie, Lily-Rose Depp, Karsen Liotta, Levi Dylan, Ella Rose Richards, Selah Marley, Sistine Stallone og Kenya Kinsky-Jones. Ringside satt kjente Chanellambassadører som Vanessa Paradis, Willow Smith, Anna Mouglalis, K-popstjernen G-Dragon, Géraldine Chaplin og Carole Bouquet samt hennes kongelige høyhet, prinsessen av Hanover og den kinesiske filmstjernen William Chan. Og selve rosinen i luksuspølsa: catwalkdebutant og Chanel-yndling Pharrell Williams. Williams var iført kongeblå jakke, 3-raders Chanelperlekjede og hårpynt i gull med den klassiske Chanellogoen, midt i showet slo han seg like godt ned ved vårt nabobord sammen med modell Stella Tennant og uttalte entusiastisk:

– Dette er surrealistisk. Jeg ble litt nervøs da folk begynte å klappe, jeg var redd for å tråkke noen på tærne, Chanels forhold til håndverk og detaljer er imponerende, det er et merke jeg har enorm respekt for.

Valget av Ritz som visningsplass var selvsagt en hyllest til Coco Chanel og hennes årelange forhold til hotellet, og kolleksjonen var en hommage til hennes samtidige café society – jetsetterne som har gitt hotellet dets sagnomsuste historie. En uvanlig gest fra Lagerfeld, som ikke er noen stor nostalgiker.

«Dere må gå som om dere er på vei til verdens stiligste restaurant, og være overbevist om at dere er verdens vakreste og mest elegante kvinner – som dere jo er» var, ifølge Womens Wear Daily, Karl Lagerfelds peptalk til modellene før visning. Effekten da de kom skridende nedover den brede teppebelagte trappen, gjennom Proustsalongen og deretter inn i restauranten var formidabel. Folk måpte over kamskjell og trøfler, og selv masker fylt til randen med botox fikk mimikk over glassene med Grand Cru. Den glitrende kolleksjonen – kjoler og smokinginspirerte dresser dekorert med gullbroderier, perler og fjær – var ekstremt parisisk i stilen, mens modellenes store hårblomster ga en dæsj av «orienten». Spesielt god stemning ble det da Cara Delevingne tok seg tid til å håndhilse på gjestene og flørte med publikum slik bare den britiske toppmodellen kan.

Helt siden åpningen i 1889, da den sveitsiske hotelleieren César Ritz var den første hotellverten i Europa som kunne tilby gjestene bad, telefon og elektrisitet på alle rom, har Ritz i Paris vært en luksuriøs tumleplass for verdens rike og berømte. Opprinnelig var den palasslignende bygningen privatresidens for franske adelsfamilier. Den barokke fasaden ble tegnet i 1705 av Jules Hardouin-Mansart, sjefarkitekten til solkongen Louis XIV. Kongen hadde som sitt store prosjekt å gjøre Paris til verdens luksushovedstad, eminent beskrevet av Joan DeJean i boka «The Essence of Style: How the French Invented High Fashion, Fine Food, Chic Cafes, Style, Sophistication, and Glamour». På begynnelsen av 1900-tallet ble Ritz et stamsted for jazz-generasjonen, kunstnere, forfattere og filosofer som Marcel Proust, Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald, and Jean-Paul Sartre. Under sommeren 1940 flyttet nazistene inn med Herman Göring i spissen og gjorde hotellet om til Luftwaffes hovedkvarter.

Coco Chanel hadde leilighet på Ritz i 35 år. Med motehuset beliggende i Rue Cambon like ved, var det bare for henne å gå tvers gjennom gårdsplassen og ut på den andre siden for å komme på jobb. Selv etter at hun kjøpte seg en rekke andre hus og leiligheter beholdt hun leiligheten på Ritz, og bodde jevnlig der helt fram til hun døde der, i 1971. Hotellet eies i dag av den egyptiske forretningsmannen Mohamed Al-Fayed, og mange vil huske bildene av prinsesse Diana og Dody Al-Fayed som ble fanget opp av hotellets overvåkingskameraer bare timer før de ble drept i en bilulykke i Pont de l’Alma-tunnelen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I sommer gjenåpnet hotellet etter å ha vært stengt i fire år for oppussing i millionklassen. I dag kan de by på 142 rom der 71 er luksussuiter, flere døpt etter prominente gjester som Hemingway, hertugen av Winsor, F. Scott Fitzgerald, og selvfølgelig Coco Chanel. Og for den som vil være litt ekstra doldis og mener mørke briller ikke er nok, går det også en hemmelig tunnel fra parkeringshuset til hotellet slik at du kan være anonym – så anonym du kan bli om du har råd til å bo på The Ritz.

Under årets Metiers d’Art fikk inviterte gjester og presse teste ut hotellets Chanel Spa, for øvrig verdens eneste i sitt slag. Kvelden før den store motevisningen ble samtlige gjester invitert på «Room Service party» i de fjongeste suitene, for å mingle med franske politikere, kongelige og filmstjerner. Blant fiffen var også internasjonal motepresse og mange av Chanels nye it-kids: unge bloggere og instagramfjes – såkalte influencers, samt et kobbel av supermodeller som danset seg fra soverom til soverom mens de nippet til champagne og østers mellom digre himmelsenger og overdådige badeværelser.

Frankrike troner på fjerdeplass i verdenstoppen når det gjelder omsetning av luksusvarer, i Paris alene omsettes det, ifølge nettstedet Business of Fashion og konsulentene i Bain og Co, luksusvarer for mer enn 10 milliarder euro hvert år. Men terroraksjoner, samt de nylige ranene av realitykjendis Kim Kardashian, bollywoodstjernen Mallika Sherawat og ett av medlemmene av den saudiske kongefamilien, er ikke stoff man lager god turist-PR av. I en by der rike turister står for nærmere 65 prosent av alt kjøp av luksusvarer er det katastrofalt. Og motehusene merker det godt. Hos Hermés droppet veskesalget med 0,9 prosent bare siste kvartal og ifølge nettstedet Global Blue, som følger konjunkturene i internasjonal tollfri-handel, har salget i Frankrike gått ned med 20 prosent i år.

En samlet fransk bransje ønsket åpenbart å bruke årets Metiers d’Art som en gigantisk markedsføringskampanje for å lokke shoppingturistene tilbake. Comité Colbert, som representerer 81 eksklusive franske merkevarer fra Louis Vuitton til stjernekokken Alain Ducasse, gikk blant annet sammen med Air France om å invitere hundre storkunder på en 3-dagers all-inclusive opplevelsestur til Paris i desember. På programmet sto flotte motevisninger samt deltakelse på workshops i Diors atelier, og kakesmaking hos den franske konditorkunstneren Pierre Herme. Reisen var samtaleemne blant mange av gjestene Dagsavisen møtte under Metiers d’Art, en tsjekkisk magasinredaktør var over seg av begeistring over alt det fine franske hun hadde fått sett på noen få, hektiske dager. Aktivitetene ble støttet av den franske regjeringen, som for anledningen satt opp et splitter nytt overvåkingsanlegg til en verdi av 43 millioner euro, med kameraer rundt omkring i byens mest eksklusive shoppingstrøk.

Chanel tilhører ikke noe større konsern, motehuset eies av Alain and Gérard Wertheimer, barnebarna til Pierre Wertheimer som var Coco Chanels opprinnelige samarbeidspartner. Uten noe storkonsern i ryggen valgte de likevel å slå på stortromma under årets Metiers d’Art og inviterte pressen – Dagsavisen inkludert – på spa, yoga, kakebaking og cocktailsmaking på Ritz. Målet? Å vise den nye kolleksjonen, slå fast at siste skrik fortsatt kommer fra Paris, og stimulere suget etter alt som er utsøkt og fransk. Selvfølgelig.

Det gikk som en sjokkbølge gjennom hele bransjen i januar da den tidligere direktøren Maureen Chique valgte å gå i januar, bare 24 timer etter at husets couturevisning var blitt hyllet av internasjonal motepresse som sesongens beste. Den tidligere Gap-direktøren sto i spissen for fjorårets effektive tiltaket med å standardisere prisene på Chanelprodukter over hele verden for å imøtegå den synkende turiststrømmen til Paris.

Med Chique forsvant en av de få kvinnelige topplederne i internasjonal motebransje. Selv om de sikkert merker at markedet er blitt tøffere har Chanel under ledelse av sjefdesigner Karl Lagerfeld og president Bruno Pavlovsky vært blant de mest standhaftige. Chanel offentliggjør aldri sine økonomiske nøkkeltall, men ifølge New York Times anslår økonomikonsulentene i Main First at huset hadde en nettoinntekt på rundt 1,2 milliarder euro i 2015, og en årlig økonomisk vekst på rundt 13 prosent – dobbelt så mye som gjennomsnittet blant konkurrentene. Suksessen skyldes knallhard, strategisk markedsføring, utstillingsaktiviteter og flittig bruk av sosiale medier, samt høyprofilerte motevisninger rundt om i verden, som lanseringen av cruisekolleksjonen i Havana på Cuba i mai.

En gang i tida revolusjonerte Coco Chanel moten. Inspirert av mennenes arbeids- og sportsklær droppet hun korsettene og ga kvinner klær de kunne bevege seg fritt i. Satt litt på spissen kan man si hun startet den moderne, sportsorienterte comfy-moten. Karl Lagerfeld er kanskje ikke like fordomsfri når det gjelder kropp, størrelser og stil – det ryktes at han nekter å designe større enn størrelse 40. Men han liker å framstå som en enkel og praktisk mann. Etter showet på Ritz uttalte han til VOGUE:

«Jeg tenkte selvsagt på Paris, som påvirker moten over hele verden. Og Ritz? Det er morsomt og praktisk, det ligger jo rett i nabolaget og det ville være dumt å ikke benytte oss av det».

Ja da, morsomt og praktisk. Men først og fremst: fransk.

Dagsavisen ble invitert til Paris av Chanel.

Gabrielle Bonheur «Coco» Chanel.

*Født 19. august 1883.

*Oppvokst i fattige kår, delvis på klosterskole for foreldreløse barn.

*Nonnenes habitter og det strenge spartanske interiøret i klosteret la grunnlaget for estetikken som preger Chanels design.

*Åpnet sin første butikk i 1912.

*Revolusjonerte kvinnemoten med sportstøy. Oppfant begrepet «den lille sorte» om kjolen som passer til alt.

*En av de første designere som hadde en såkalt signaturparfyme: Chanel No. 5. Parfymen er selve grunnlaget for all senere økonomisk suksess.

*Pierre Wertheimer ble hennes partner i parfymebusinessen i 1924.

*Chanel likte dårlig at han eide større del av firmaet enn henne selv.

*Under 2. verdenskrig prøvde Chanel å skaffe seg fullt eierskap og fjerne Wertheimer ved å bruke loven som sa at ikke jøder kunne eie firmaer. Men Wetheimer hadde sikret seg ved å selge sin andel til en venn og før han og familien flyktet til USA. Etter krigen solgte vennen aksjene tilbake.

*Chanel døde 10. januar 1971 i sin leilighet på Ritz i Paris.

*Karl Lagerfeld tok over som sjefdesigner i 1983.

*The Times har kåret Coco Chanel til en av det 20. århundrets hundre viktigste og innflytelsesrike personligheter.

Mer fra: Reportasje