Bøndene må vente enda lenger

Av Bjørn S. Kristiansen og Sofie Prestegård

Lederen i næringskomiteen på Stortinget, Senterpartiets Geir Pollestad, bedyrer at selv om komiteen bryter sin egen frist for innstilling i saken, ligger det fortsatt an til at Stortinget får den til behandling som planlagt fredag 16. juni.

Det betyr imidlertid at partiene som nå forhandler om jordbruksoppgjøret, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, må opp med dampen.

Ifølge Pollestad er det en kombinasjon av praktiske avklaringer rundt selve oppgjøret, og uenighet mellom partiene, som er årsak til at komiteen nå må jobbe med saken på overtid.

– Én av årsakene er at dette er et veldig teknisk område, og vi har ikke departementsråden sittende inne i forhandlingene, sier Pollestad.

Kunnskapen om hvordan et jordbruksoppgjør skrus sammen, sitter hovedsakelig i Landbruksdepartementet, og ikke på Stortinget. Embetsverket i departementet har nemlig en helt annen forutsetning for å ha oversikt over alle konsekvenser ved justeringer i oppgjøret, enn partiene på Stortinget.

– Så er det klart at vi også er uenige, men jeg vil at partiene som forhandler nå har en rimelig lik virkelighetsforståelse.

– Er den såpass lik at samtlige partier som nå forhandler kan klare å bli enige, eller kan noen falle av?

– Jeg er optimist med tanke på å få alle med, sier Pollestad.

Les også: Brudd i jordbruksforhandlingene

Inntektsgapet

Striden rundt jordbruksoppgjøret dreier seg i stor grad rundt totalrammen for de økonomiske overføringene til bøndene. I landbruksmeldingen som kom tidligere i vår, vedtok Stortinget at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet skulle reduseres. Statens tilbud på 410 millioner kroner tilsa en svakere lønnsutvikling for bøndene enn samfunnet for øvrig.

Etter bruddet i de opprinnelige forhandlingene, klarte heller ikke regjeringspartiene og støttepartiene å enes om en vei videre, og dermed er det nå opposisjonen som må gjøre opp om jordbruksoppgjøret.

Saksordfører for saken, Høyres Ingunn Foss, kaller utsettelsen beklagelig.

– Vi sitter her og venter, og får ikke gjort noe før de eventuelt blir enige. Vi har mange saker og liten tid til rådighet før sesjonen er over, sier Foss.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

680 millioner

I tillegg til størrelsen på totalrammen, er det etter det Dagsavisen erfarer et stridstema i de pågående forhandlingene hvordan små og mellomstore bruk skal styrkes.

Næringskomiteen har i forhandlingsprosessen vært avhengig av svar fra Landbruksdepartementet gjennom forhandlingene. Spørsmålene komiteen har sendt departementet kan gi en indikasjon på hvilken retning sentrum/venstre-partiene ønsker å dra oppgjøret.

I slutten av forrige uke ba komiteen om svar på hvor mye inntektseffekten av jordbruksfradraget vil være om rammen på jordbruksoppgjøret var 680 millioner kroner vs. 790 millioner kroner.

En ramme på minst 790 millioner kroner er det bondeorganisasjonene mener må til for at inntektsutviklingen målt i kroner per årsverk skal være på linje med andre grupper. Mens det siste tilbudet fra staten til bondeorganisasjonene før bruddet var på 550 millioner kroner.

Kommentar: Matmakt og avmakt (Espen Løkeland-Stai)

Økte målpriser

Av korrespondansen går det fram at næringskomiteen har undersøkt ulike provenyeffekter eksempelvis ved reduksjon av bunnfradraget, økning av husdyrtilskudd og distriktstilskudd, og reversering av kutt i arealtilskudd.

Det er også stilt spørsmål om provenyeffekten av å øke målprisen for melk med 2 øre og for svinekjøtt med 20 øre. Komiteen stiller også spørsmål om reversering av den foreslåtte omleggingen av beitetilskuddet.

– Ingenting er klart før alt er klart. Det er god stemning i forhandlingene selv om enkelte ting er vanskelig, sier Pollestad, som ikke ønsker å gå mer i detalj.

Kortene tett til brystet

Landbrukspolitisk talsperson i Venstre, Pål Farstad, har ikke besvart Dagsavisens henvendelse, og Aps Knut Storberget har avslått å kommentere.

I en Facebook-melding til Dagsavisen skriver KrFs Line Henriette Hjemdal: «For KrF står det på å få en ramme som gjør at Stortingets nylige vedtatte jordbrukspolitikk kan gjennomføres».