Mindre penger til arter i fare

– Vi er opptatt av å snu den negative bestandsutviklingen. Nye arter vil bli prioritert, uttalte statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet til Dagsavisen i november.

Likevel skriver regjeringen nå følgende i revidert statsbudsjett om «tilskudd til truede arter og naturtyper»:

«Posten foreslås videre redusert med 18 millioner kroner».

– Det er nesten 25 prosent av bevilgningen til dette arbeidet for 2017, påpeker Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV i Sør-Trøndelag.

Les også: Planer for å redde arter uteblir

114 arter har dødd ut

På tampen av fjoråret skrev Dagsavisen en rekke artikler om trua arter i Norge.

* Nye handlingsplaner som kan redde arter fra å bli utryddet, ble lovet i 2013. Ingen har kommet, påpekte Norsk Ornitologisk Forening.

* Stortinget har satt seg et mål om å prioritere 400 arter, men med dagens tempo vil det ta 215 år. Minst 114 arter har allerede dødd ut i Norge, advarte Sabima.

* Bare 0,8 prosent av de trua artene har fått en handlingsplan. Det er behov for en omfattende redningsaksjon, understreket MDG.

* Regjeringen har reversert det klassiske naturvernet, hevdet SV, som blant annet viste til at regjeringen har gitt Miljødirektoratet beskjed om at «det skal ikke settes i gang nye verneprosesser med unntak av skogvern».

Fjoråret endte likevel med en opptur for alle naturvernere. Som del av regjeringens budsjettforlik med Venstre og KrF, ble bevilgningen til trua arter og naturtyper økt til 75 millioner kroner i 2017, ti millioner mer enn i 2016.

– Denne økningen vil kunne redde flere av de over 2.000 trua artene her til lands, uttalte generalsekretær Christian Steel i Sabima, til Dagsavisen i desember.

Nå er gleden snudd til uro, etter kuttet i revidert statsbudsjett.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bekymret

– Vi er bekymret for et slikt kutt. Man må jo tro at 18 millioner mindre må få konsekvenser, sier Steel.

– Det vi ser er at regjeringens innsats for trua arter og naturtyper er ganske begredelig. Vi vet også at det er mange prosjekter på å skaffe kunnskap om trua arter rundt om i Norge, som ikke får nok penger, fortsetter han.

Mangelen på støtte skyldes tilsynelatende ikke mangel på penger. I revidert statsbudsjett skriver nemlig regjeringen også følgende om «tilskudd til truede arter og naturtyper»:

«Posten hadde ubenyttede bevilgninger på 26,1 millioner kroner i 2016 og 31,1 millioner kroner i 2015.»

– Det er svært alvorlig at myndighetene flere år på rad ikke klarer å benytte seg av tildelte midler for å fordele tilskudd til tiltak for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, sier SVs Lars Haltbrekken.

– Dette vitner om en utrolig sendrektighet fra regjeringens side.

Les også: Plaff i vei mot truede arter

– Arkeologisk utgraving

De 18 millionene regjeringen vil kutte i tilskuddet til trua arter og naturtyper, vil den i stedet bruke til «delvis finansiering av arkeologisk utgraving, restaurering og omprosjektering av næringsbygg forbundet med funnet av det som antas å være Klemenskirken i Trondheim».

Dagsavisen har spurt Klima- og miljødepartementet om hvorfor bevilgningene i 2015 og 2016 ikke ble brukt opp, og hvordan regjeringens uttalte ønske om å prioritere utsatte arter, rimer med kuttet i årets bevilgning.

Statssekretær Lunde svarer blant annet følgende i en epost til Dagsavisen:

– På grunn av uforutsigbarheter i fremdriften knyttet til arbeid og tiltak knyttet til tiltaksposten til truet natur, vil den totale summen som brukes til dette variere fra år til år. Dette er vanskelig å forutse på starten av et budsjettår.

– Det er riktig at 18 millioner kroner er omdisponert i 2017 til Klemenskirken. Dette er imidlertid midler som er overført fra 2016. Det betyr at det er like mye midler til truet natur i 2017 som i 2016. Det betyr at arbeidet med truede arter vil kunne pågå med samme aktivitet i år som i fjor.

Lunde skriver også at et av regjeringens overordnede mål for naturmangfold, er å bedre utviklingen for truet natur.

– Dette er et arbeid vi tar på høyeste alvor og fremdeles gir høy prioritet. Arbeidet er imidlertid en langsiktig prosess. Departementet jobber blant annet med en utvidelse av kunnskapsgrunnlaget for å vedta flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper fram mot 2020.

Reportasje: Geirfuglens siste håp