Fikk loven hun ønsket

Hvem: Ragnhild E. Waagaard (39)

Hva: Seniorrådgiver klima og energi i WWF Verdens naturfond.

Hvorfor: Klimaloven vedtas i morgen.

Du var der da ideen om en norsk klimalov først dukket opp?

– Ja, det stemmer det. Vi i WWF var inspirert av at Storbritannia hadde lovfestet klimamål og et system for oppfølging av klimapolitikken. Omtrent samtidig kom Riksrevisjonen med kraftig kritikk av gjennomføringen av klimapolitikken i Norge. Så vi bestemte oss for å prøve å få en norsk klimalov. Dette var i 2010, og jeg husker at sjefen min sa at «det er viktig at du synes at det er en god idé». Siden har vi jobbet med å forme klimaloven og få støtte til kravet.

Har motbakken vært bratt?

– Det er ikke vanlig å lovfeste forholdet mellom regjering og storting slik hensikten til klimaloven er. Det er klart at når man prøver å få innført en type lov som vi ikke har maken til i Norge, er det en lang vei å gå for å skape en forståelse for at den likevel er nødvendig å innføre for å strukturere klimapolitikken.

Hva ble utslagsgivende for at politikerne sa ja til en klimalov?

– Politikerne ser nok selv behovet for å få en mer oversiktlig og systematisk tilnærming til klimapolitikken. De vil ha tall på bordet og hjelp til å holde klima på dagsorden i en travel hverdag. Det er fordi stortingspolitikerne selv har tatt grep for å få vedtak om klimalov, at vi er der vi er i dag.

Hvor god er klimaloven?

– Den er god fordi den lovfester en struktur som gjør at klima vil være på dagsorden hvert eneste år, både i statsbudsjettet og gjennom en årlig redegjørelse i Stortinget, og det blir lettere å se helhetsbildet i klimapolitikken enn det har vært til nå. I siste runde i Stortinget har politikerne også vedtatt å opprette et utvalg som skal regne på utslippskonsekvensene av klimatiltak. Alle disse elementene vil bidra til å gjøre det lettere for politikerne å finne ut hvilke klimatiltak som er de beste. Klimaloven lovfester at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og politikerne må jo hele tiden har dette målet i sikte. Derfor er det synd klimaloven ikke er tydelig på hvor store utslipp Norge skal ha i 2050, men lener seg på en felles gjennomføring med EU. Man kan få inntrykk av at Norge ikke nødvendigvis ønsker å redusere utslippene hjemme, og det gjør at beslutningstakere ikke får et tydelig signal de kan styre etter.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg ble veldig revet med av triologien til Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo, Himmelblomsttreets hemmeligheter og Afrodites basseng.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er så heldig å få lov til å dirigere 60 bra jenter i Jentekoret Stas, og jeg kjenner virkelig på lykkefølelsen når vi sammen skaper små, magiske øyeblikk for publikum.

Hvem var din barndomshelt?

– Björk, selv om det kanskje var mer en ungdomshelt. Rå dame!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Akkurat nå er mektige, gretne, gamle gubber som gjør verden til et mindre bra sted høyt oppe på den listen. Her er den nye presidenten i USA i en egen kategori.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det må vel være mannen min. Han kalles McGyver av vennene mine. Kanskje han ville klare å fikse heisen?