Innenriks

Oppvarming gir økt fiskebestand

Oppvarmingen av Barentshavet har ført til dobling av biomasse siden 1990.

Fiskeribiolog Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet presenterte tidligere denne måneden en avhandling om produksjonen av biomasse, det vil si krill, maneter, fiskeyngel og pelagisk fisk i Barentshavet.

Studien viser at oppvarmingen av havet har ført til dobling av biomasse siden 1990.

– Det er blitt svært gode beiteforhold for små fisk og andre planktonspisende arter som lodde og sild. Det fødes og overlever langt fler yngel, sier Eriksen.

Den økte produksjonen er en positiv virkning av klimaendringene påpeker hun. Men forskeren understreker også at den økte mengden av hyse og torsk på lengre sikt kan skape problemer.

Økosystemet under press

– Før eller siden vil den økte bestanden av hyse og torsk gå ut over resten av økosystemet. Etter perioden for min avhandling som tar for seg årene 1980-2013, har vi sett kollaps av loddebestanden, forteller hun.

Årsaken er at torsk nærmest er altetende og dermed utgjør press på hele økosystemet.

På spørsmål om ikke store torskebestander er et luksusproblem, svarer Eriksen at torskefisket selvsagt er et forvaltningsspørsmål.

– Fiskeriforvaltningen skal ivareta bestanden, men så store bestander kan på sikt by på utfordringer, mener hun.

Studien viser at Barentshavet i begynnelsen av perioden (1980) først opplevde kalde år med mye is. Deretter førte oppvarming til at større områder ble dekket med relativt varmt vann og lite is på overflaten. Med innstrømmingen av relativt varmt atlantisk vann følger dyreplankton fra Norskehavet og fiskeegg og fiskeyngel fra norskekysten.

Eksepsjonell god

– Siden 2004 har fiskebestanden vært eksepsjonell god. Flere sterke årsklasser har kommet på rekke og rad. Vi har sett seks sterke årsklasser av torsk, lodde og tre av hyse, sild og uer.

– Dette sikrer god utvikling av bestandene og mat til flere fiskearter, sjøpattedyr og sjøfugl, sier Eriksen. Hun peker samtidig på utfordringene ved så store bestander.

– I tillegg til regulær langtidsovervåking av kommersielle ressurser og miljø, er det et økende behov for mer forståelsesbasert kunnskap om hvordan økosystemet fungerer, understreker hun.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen