Papirløse får ikke fastlege

Av Jens Marius Sæther og Sofie Prestegård

Det viser innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, som ble avgitt i går.

Bakgrunnen for saken er at flere aktører har ropt varsku om helsesituasjonen for papirløse innvandrere.

Dagsavisen har tidligere skrevet om en studie som viste at ni av ti papirløse har omfattende psykiske plager. 40 prosent fortalte at de har opplevd seksuelt misbruk, vold eller trakassering etter at de kom til Norge.

– Jeg mener også at vi må kunne tilby helsehjelp til alle som ikke har betalingsevne, og da er tilgang til fastlege det viktigste – i tillegg til et minimum av sosialhjelp, uttalte forsker Trine Myhrvold som sto bak studien.

– Prinsipielt viktig

Personer som oppholder seg ulovlig i landet har i dag bare rett til øyeblikkelig hjelp. Mindreårige har i tillegg rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

– Jeg vil påstå at rettighetene de har i dag er illusoriske. De er fine på papiret, men fungerer ikke i praksis, sier Frode Eick, virksomhetsleder ved helsesenteret for papirløse i Oslo.

Han forteller at det ofte kommer papirløse til senteret som har behov for akutt helsehjelp.

– Uansett hvilken situasjon menneskene er i, mener jeg det er prinsipielt viktig at man sikrer alle tilgang til grunnleggende helsetjenester. Gir man helsehjelp tidlig unngår man mye menneskelig lidelse – det kan også være gunstig rent samfunnsøkonomisk, sier Eick.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

KrF vil ha endring

Kristelig Folkeparti har kommet med et forslag der partiet går inn for å bedre helsetilbudet til papirløse. De vil at papirløse migranter skal gis «eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på liste til fastlege».

Men dette har de altså kun fått med seg Venstre på. Verken Høyre, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet ønsker å åpne for en slik tilgang for papirløse innvandrere.

– Dette er som ventet fra Frp og Høyre, men jeg er spesielt skuffet over Arbeiderpartiet, sier Olaug Bollestad, som er 1. nestleder i KrF og partiets medlem i helsekomiteen.

Senterpartiet ønsker å gi en slik tilgang kun til barn, og står alene om dette forslaget.

Alle de tre sentrumspartiene står sammen om at sårbare grupper, som barn, gravide og personer med funksjonshemninger, får et tilbud «på linje med befolkningen for øvrig» og at man får på plass finansieringsordninger til ubemidlede papirløse. Heller ikke dette får de med seg de andre partiene på. Det mener Bollestad er beklagelig.

– Dette handler om verdighet for en veldig sårbar gruppe som engasjerer meg veldig. Mange av disse er også ureturnerbare, og lever under jorden. De trenger et bedre tilbud enn Norge klarer å gi dem i dag, mener Bollestad.

Forstår ikke systemet

Helsesenteret har en rekke eksempler på at papirløse blir gående for lenge før de får nødvendig helsehjelp.

En mor gikk med sitt syke barn til legevakten. Barnet trengte oppfølging av fastlege, noe barnet ikke hadde. Moren skal ha ringt 55 fastleger, men ingen ville ta barnet inn til behandling siden hun hadde fått avslag på asylsøknaden. Eick ved helsesenteret forteller at det er krevende å forstå systemet slik det er i dag.

– Mange er redde for å sette seg i gjeld. Det er heller ikke lett å forstå hvordan systemet henger sammen. I noen kommuner er det bare legevakt på kveldstid. Det betyr at mange ikke vet hvor de skal gå hvis det skjer noe på dagtid, sier han.

Kvinner som blir gravide har rett på svangerskapskontroll, men ikke fastlege.

– Vi har flere eksempler på at kvinner først har fått time hos jordmor etter termin, forteller Eick.

Han mener at systemet i dag fører til at bare de som har gode kontakter får tilstrekkelig hjelp.

– Det er lettere hvis du kjenner en lege som er av samme etniske tilhørighet, men vi kan ikke ha et system som baserer seg på at du må kjenne noen for å få hjelp.

Eick mener forslagene fra KrF er et langt skritt i riktig retning.

– Forslagene fra KrF er ingen likestilling med norske borgere, men de vil dekke hovedbehovene for de aller fleste.

Selve behandlingen i Stortinget skjer etter planen 13. juni.