Slik kan vi bli billigere friske

Mandag skrev Dagsavisen at de norske helseutgiftene har økt med 80 milliarder kroner på bare fem år.

De utgjorde hele 10,5 prosent av bruttonasjonalproduktet i fjor.

Helseutgiftene per innbygger var på over 62.000 kroner i 2016.

Les saken her: 80 milliarder sykere på fem år

– For lite innovasjon

– At veksten kan bremses er opplagt, muligens kan den også reverseres, selv om et økende antall eldre trekker i den andre retningen, sier Tarje Bjørgum.

Han er leder for klima og helse i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

I Dagsavisen mandag satte Erling Dokk Holm og andre tidligere medlemmer av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, økningen i helseutgiftene i sammenheng med manglende fokus på forebyggende helsearbeid. Bjørgum kjøper ikke den forklaringen.

– Det er ikke på grunn av lite fysisk aktivitet alene at helseutgiftene går opp. Det begynner å bli veldokumentert at veksten i helseutgiftene i stedet skyldes et topptungt byråkrati og liten oppmerksomhet på innovasjon og nye løsninger, påpeker han.

– Når det er sagt, så er forebygging selvsagt viktig. Ulike former for digitale løsninger vil nettopp kunne avlaste helsetjenesten om vi gjør dette riktig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Eksemplene

Han har blant annet følgende eksempler på dårlig pengebruk i helsevesenet:

* – Det brukes flere milliarder kroner i året på å sende folk i taxi til og fra sykehus. En trenger ikke å gå lenger enn til København for å se at de har organisert transporten både rimeligere og mer pasientvennlig ved hjelp av store mengder ulike data og systemer som sikrer at man til enhver tid har oversikt over alle aktuelle kjøretøyer, påpeker Bjørgum.

* – Bruken av tolker øker i helsetjenesten, men de sendes lange avstander i stedet for å la dem bruke videodelingsplattformer og andre mer effektive måter for kommunikasjon. Et eksempel på en slik plattform som kunne gjort dette langt rimeligere, er Tikktalk, forteller Bjørgum.

* – Det bygges opp mastadontorganisasjoner i Helse-Norge. HR- og IT-avdelingen til Helse Sør-Øst er på mer enn 1.000 ansatte, og svært få av dem jobber med innovasjon.

* – Det er en tendens til at staten setter i gang med egenutvikling av løsninger, selv om løsninger allerede finnes i markedet. Et eksempel på dette er helsekort for gravide og systemer for administrasjon av fastleger. Slike løsninger finnes allerede tilgjengelig.

– Mangel på incentiver

– Hvor skal man starte for å bremse veksten i helseutgiftene?

– Først og fremst handler det om mangel på incentiver til å gjøre ting på nye og bedre måter, svarer Bjørgum.

– Refusjonsordningene innad i helsetjenesten stimulerer ikke til bruk av ny teknologi. Avtalesystemene er rigide og befester status quo. Innkjøpsordningene fremmer i liten grad innovasjon, og ledere i helseforetakene måles for lite på innovasjon.

Bjørgum kan også vise til forskningsprosjekter som bekrefter at det faktisk er mye penger å spare på å ta i bruk nye metoder. Et eksempel er Velferdsteknologi i sentrum-prosjektet som ble gjennomført i bydeler i Oslo.

Prosjektet omfattet bruk av:

* Elektronisk medisindispenser.

* Mobil trygghetsalarm.

* Behovstilpasset helsesjekk inkludert måling av blodsukker, blodtrykk, temperatur og vekt.

– Avstandsoppfølging av kolspasienter i Bydel St. Hanshaugen ble behørig dokumentert. Innleggelsene gikk ned med 32,3 prosent, liggedøgnene på sykehus gikk ned med 39,1 prosent og hjemmesykepleien brukte 59 prosent mindre tid på denne gruppen brukere, oppsummerer Bjørgum.

Han synes det er merkelig at disse løsningene ikke er blitt tatt i bruk i stort omfang, når de sannsynlige besparelsene er så store.

Fordi den norske helsetjenesten i liten grad er interessert i innovasjon, må den norske helsenæringen i stedet satse internasjonalt, og det med stor suksess, for i andre land ser de i større grad mulighetene som ligger i ny teknologi og nye metoder, skal vi tro Bjørgum.

– Helsenæringen er i ferd med å bli en ny vekstnæring for Norge. Digital helse hadde 11 prosent omsetningsvekst i 2015, omsatte for 48 milliarder kroner og eksporterte for 20 milliarder kroner til et globalt marked som vokser med 5 prosent i året, forteller han.

Les også: Frykter enda flere pasienter