– Solveig Hornes uttalelser får meg til å tenke på situasjonen for «uekte» barn for hundre år siden

«Stebarnsadopsjon etter surrogati burde være en selvfølge, alt annet setter barna i en sårbar situasjon og det er ikke de som har brutt noen lov» skriver Helge Ytterøy L'orange i en pressemelding.
Uttalelsene kommer som en reaksjon på et intervju med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne i Vårt Land mandag. Der sa Horne følgende:
«Eg avviser forslaget om stebarnsadopsjon etter surrogati. Det reiser juridiske og etiske utfordringar å lovfeste retten til stebarnsadopsjon etter surrogati. Det kan bli oppfatta som ei legitimering av surrogati. Men fordi surrogati ikkje er lovleg i dag, seier vi nei til forslaget frå lovutvalet, forklarar statsråden til Vårt Land».

Vanskelig spørsmål

I pressemeldingen beskylder Ytterøy L'orange Horne for å gjøre livet til surrogatbarn like vanskelig som barn født i synd av ugifte mødre - såkalt uekte barn - må ha hatt det for hundre år siden:
«Da Norge i april 1915 vedtok de Castbergske barnelover, var vi helt i front. Vi var kort sagt radikale, for Norge gav barn født utenfor ekteskap rett til arv etter far. Nå 100 år senere vil Barne- og likestillingsminister Solveig Horne endre adopsjonsloven, og rygge inn i fremtiden ved å gjeninnføre en kategori med «uekte barn». Motstand mot surrogati, som er et vanskelig spørsmål for mange, skal vi naturligvis ha respekt for. I Norge har vi ikke åpnet for det, ennå. Det er likevel tillatt i flere andre land, og norske borgere velger å benytte seg av dette tilbudet.»

Sårbare barn

– Ja, jeg syns det er feigt å la foreldrene gå fri, og heller straffe barna gjennom å gjøre stebarnsadopsjon vanskeligere og dermed frata barna det gjelder to foresatte, kanskje i flere år. Det setter barna i en sårbar situasjon og minner om hvordan man straffet barna for mødrenes handlinger for over 100 år siden, fordi de haddegjort noe staten mener foreldrene ikke burde ha gjort, sier Ytterøy L'orange til Dagsavisen.

Ytterøy L'orange spør hva som skjer med disse barna hvis den biologiske forelder blir syk eller faller fra?  Han mener svaret gir seg selv:
– Uten juridisk trygge rammer er det barnevernet, og ikke «pappa» eller «mamma» som tar over omsorgen. Det er ille nok å miste en forelder. Det er vanskelig å fatte at statsråden virkelig vil gjøre dette mot disse barna, vi håper det beror på en misforståelse, i motsatt fall fremstår det nesten uansvarlig.

Bøter

Siden surrogati er forbudt i Norge mener han at myndighetene eventuelt får finne andre måter å sanksjonere de som bryter loven dersom de absolutt vil.

– Høyrelandsmøtet vedtok i midten av mars at vi ikke ønsker å straffe foreldre som får utført surrogati i utlandet. Da forventer jeg at Høyre i regjering heller ikke straffer barna, sier Ytterøy L'orange.

– For noen vil det kanskje være legitimt å straffe de som har fått utført surrogati all den tid det ikke er tillatt i Norge. Det kan forsvares intellektuelt, men må man absolutt det så får man heller gi foreldre en bot. Altså straffe de som faktisk har brutt loven, og ikke barna, sier Helge Ytterøy L'orange til Dagsavisen.

Åpne Høyre er et fast utvalg nedsatt av Høyres sentralstyre for å gi politiske innspill og forslag knyttet til LHBTIQ-saker, og for å være talerør for skeiv blå politikk.