KORTPROSA
Claire-Louise Bennett
«Dam»
Oversatt av Anne Arneberg
Pelikanen forlag
Claire-Louise Bennetts «Pond» var en av de mest omtalte og kritikerroste debutbøkene i Irland og Storbritannia i fjor. Nå besøker forfatteren Norge, hvor hun på Litteraturfestivalen på Lillehammer skal intervjues av sin norske forlegger, Karl Ove Knausgård.
Louise-Bennetts bok består av tjue tekster av ulik lengde, fra noen sider til et par linjer. Noen roman er det ikke, ei heller en novellesamling. Snarere en samling assosiative fragmenter, med ett unntak fortalt i førsteperson, av en ung kvinne bosatt på «Europas aller vestligste punkt» i det vi forstår må være regnkysten i Vest-Irland. Av diverse bruddstykker hun kommer med forstår vi at hun har gitt opp en karriere i akademia, at hun tidligere også har jobbet i sykkelbutikk og diverse andre steder, at hun har og har hatt kjærester som hun har likt i varierende grad, men at hun nå bor alene i et gammelt, kaldt og fuktig steinhus i ei lita bygd. Hun er ikke spesielt glad i hagearbeid, men liker godt å ligge på bakken og kjenne naturen krype og kravle rundt henne. Hun liker sex, men må drikke for å gidde å bli sammen med en mann. Flere gangen henvender hun seg direkte til en leser, eller kanskje en slags tenkt lytter til det som ofte ligner en uttalt monolog, med tiltaler som «hvis du vil vite det», eller «skjønner du» spredd utover teksten.
For lesere på jakt etter en god historie med spennende vendepunkt og påfølgende karakterutvikling er det svært lite å hente i «Dam». Her er ikke noe plott. Bokas styrke ligger i stillstanden, i måten fokuset på små og store detaljer, på observasjoner av natur, av diverse mer og mindre viktige gjenstander i huset, gjør leseren bedre kjent med hovedpersonen, med et menneskesinn. De korteste fragmentene handler om woking og tomatpuré, de lengre utforsker blant annet hvordan alkohol påvirker lysten til å finne en kjæreste; frykten for å bli voldtatt (er det egentlig så fælt, om man klarer ta det som en hund?); og jakten på nye brytere til en utgått komfyrmodell.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Det er en utforskning av et ensomt liv, eller i hvert fall et liv i selvpåført isolasjon. Den kan leses som et nikk til annen eremittlitteratur, mest tydelig til klassikeren «Walden» (1854) av amerikanske Thoreau, som også bodde ved en dam, Walden Pond. Men der Thoreau dyrker selvforsyning og ensomhet, er ikke hovedpersonen her så opptatt av å forherlige slikt. Hun liker den lille dammen hun bor ved, men blir grusomt irritert når noen setter opp et stygt hjemmelaget skilt med påskriften «dam» like ved den. Skiltet ødelegger følelsen av at verden kan oppdages.
«De store endringene var i grunnen totalt uinteressante i mine øyne; det var de små varige detaljene som appellerte til meg», sier hun. Det er en fin oppsummering av hele boka. De små detaljene, varige eller ikke, holdes fast og dissekeres, slik at de til sammen utgjør noe større enn seg selv. Alt gjennomstenket av besksvart humor, ofte (selv-)ironi. Resultatet er en følelse av at tida bremser. Forståelsen av at livet er mer enn prestasjoner.
Britiske og irske kritikere har vært opptatt av velklingende språk. I Anne Arnebergs norske oversettelse halter det litt mer, for eksempel når havrekjeksen «oatcakes» blir «hvetekjeks», når «eggplant» blir «eggplante» i stedet for «aubergine», eller når hovedpersonen hevder at ingen lenger snakker om «minikjøkken». «Tekjøkken» hadde vært et bedre valg, all den tid hovedpersonen gjør et poeng av at hun bruker det gamle ordet, det som er på vei ut.
Claire-Louise Bennett deltar på Litteraturfestivalen i Lillehammer onsdag og torsdag, og på et arrangement i Cappelens Forslag fredag.